Klimadebatten. Gjennom sine reportasjer tegner imidlertid Mathismoen selv et bilde av klimaproblemet som ikke har grunnlag i panelets rapporter. Han fremstiller for eksempel klimaproblemet som en "eksistensiell trussel" (17. september 2007). Videre at vi nærmer oss "et tidspunkt hvor en plutselig og irreversibel nedsmelting av de store ismassene på Grønland og kanskje i Antarktis starter." 19. mars i år ga han et fremtidsbilde av 2050 der havnivået var steget med 2 meter. 3. mars i år heter det at 1,3 milliarder mennesker kan miste vannet fordi breene i Himalaya er i ferd med å smelte. Slik kan man fortsette å peke på hvordan Mathismoen selv har presentert myter og fordreininger.

Ingen eksistensiell trussel.

Det står nemlig ikke ett sted i klimapanelets mange rapporter at klimaendringene utgjør en eksistensiell trussel. Det er en oppkonstruert dommedagsprofeti uten rot i seriøs forskning som bare er egnet til å skape angst hos barn og unge. Panelet varsler heller ikke en plutselig nedsmelting av de store ismassene på Grønland eller i Antarktis. Panelet antyder at innen 2050 vil havnivået stige med 10- 15 cm, ikke 2 meter, og at det vil ta århundrer, eller kanskje mer trolig årtusener, med et vedvarende varmere klima før havnivået eventuelt vil stige med flere meter.Om de enorme ismassene i Antarktis skriver panelet at det trolig er for kaldt her til at disse vil smelte. Det er mer sannsynlig at ismassene her vil vokse. Informasjon om dette er lett tilgjengelig i klimapanelets leseverdige rapport fra februar i fjor (www.ipcc.ch).

Regulere vannføringen.

Når det gjelder breene i Himalaya og konsekvensene av en eventuell nedsmelting, er det foreløpig gjort lite forskning. Dersom breene i Himalaya forsvinner, vil riktignok mange av elvene i Asia bli mer preget av flom fordi breene fungerer som regulatorer for avrenningen fra fjellene. Ved hjelp av eksisterende og nye dammer vil man imidlertid i en slik situasjon kunne regulere vannføringen, slik at elvene i Asia også i fremtiden vil være en sikker vannkilde for menneskene som bor der.Slik kan man fortsette å peke på hvordan Mathismoens fremstilling av klimaproblemet har en ensidig vinkling og ofte er i direkte strid med funnene presentert av FNs klimapanel. Da blir det feil å forsøke å latterliggjøre andre som er uenige med panelet.