Klimadebatten. Det er enkelt å ta debatten på den måten. Dersom han kan marginalisere motstanderne sine med kallenavn og mobbeteknikker fra skolegården, slipper han å forholde seg til argumentene deres. Mathismoens problem er at klimaskeptikerne har sunne vitenskapelige og politiske argumenter, og det begynner å bli vanskeligere å ignorere dem jo lenger inn i debatten vi går.

Tvil og tenking.

Her er grunnkurset i klimaskepsis: Klimaet endres, dette er en permanent og naturlig prosess i vår atmosfære. Forskerne som er involvert i debatten er frustrert over at en vitenskapelig debatt, som er basert på tvil og testing av det som til enhver tid er den foreløpige konklusjonen, er blitt kapret for politiske formål.De politiske debattantene mener at vi bruker pengene bedre på å tilpasse oss klimaendringene. Kostnaden ved å forsøke å stoppe naturen er for stor og at de rammer de fattigste i samfunnet mest.Jeg er en forskningsjournalist som for tiden har et bokstipend fra en tankesmie i Washington DC som Framtiden i våre hender påstår er "selve edderkoppen i det klimaskeptiske miljøet i USA." De ekspertene som er på amerikansk TV flere ganger i uken, har kontor rett ved siden av mitt, men jeg har til gode å treffe konspirasjonsteoretikerne til Mathismoen.

Finner ingen konspirasjon.

I mars var jeg på en forskningskonferanse med klimaskeptiske forskere fra hele verden. Jeg fant masse spennende vitenskap om atmosfæren, bærekraft, og økonomi, men ingen konspirasjonsteori. Jeg må konkludere med at konspirasjonsteorien finnes bare i Mathismoens hode.Enkelte journalister har skapt et ensidig bilde av politikken og vitenskapen gjennom dårlig kildeutvikling. Vitenskap finnes ikke i politiske rapporter fra FN, men i journaler som kommer med ny kunnskap hele tiden. Jeg har ikke sett slik vitenskapsdekning fra Mathismoen, så jeg kan bare anta at han ikke bruker disse kildene.

En verden utenfor.

Mathismoen har lang nok erfaring som journalist til å forstå hvordan journalisters arbeidsmetoder og trender innen media fører til en mediakonsensus som ikke er en refleksjon av verden utenfor Akersgata. Denne konsensusen setter trenden på Løvebakken.Men det finnes en verden utenfor, og som journalist er det viktig å ha kontakt med denne verdenen.