To måter å ta feil på?

Mange innlegg i klimadebatten baserer seg på følgende premiss: At det er to måter å ta feil på i klimasaken, at de to er likestilt, og at det er like viktig å unngå begge.

Klimadebatten. Den ene feilen består i å sette i verk tiltak for å takle klimaendringene, bare for å erfare som sikker kunnskap at de ikke er delvis menneskeskapte, slik man antok.Den andre feilen består i å la være å iverksette tiltak, bare for å erfare som sikker kunnskap at man står overfor en delvis menneskeskapt kollaps i klodens økosystemer, hvilket man betvilte. Saken er at den andre av de to feilene vi som samfunn kan begå, i sine konsekvenser vil være langt alvorligere enn den første.

Vente på sikrere viten.

Klimasakens dilemma er: Å vente på enda sikrere viten, innebærer vente og se snarere enn føre-var. Klimasakens egenart er at den krever føre-var: Terrenget er i rask endring. Gjenværende usikkerhet må komme miljøet til gode.Konsekvensene ved å ikke handle der man burde ha gjort det, er mer omfattende og uopprettelige enn konsekvensene av å handle der man likevel ikke hadde trengt det. Et eksempel: at omlegging til bio-drivstoff skader matproduksjon, er påpekt av miljøbevegelsen lenge før skeptikerne tok det i bruk. Vi ser at foreløpige tiltak er dels peanuts, dels direkte mot sin hensikt. Skrittet fra flikking på symptomer til grunnleggende årsaker er ennå ikke tatt.

Usikre prognoser?

FNs klimapanel underslår ikke at det er en betydelig usikkerhet i prognosene, men presiserer at usikkerheten primært går på graden av alvorlighet - ikke hvorvidt menneskelige aktiviteter gir et viktig bidrag. Mediedebatten gir inntrykk av at vi står minst like mye i fare for å gjøre for mye som for lite. Det er galt. De ferskeste vitenskapelige dataene går ut på at klimaendringene så langt - både akademisk og politisk - har vært undervurdert.

Økt privat konsum.

Skeptikernes bidrag til "nyansering" har som konsekvens at selv svært forsiktige tiltak fra politisk hold får et skjær av noe offensivt ved seg. Det skjer en umerkelig forskyvning i modererende retning, i kjølvannet av debattens påstand mot påstand.Rask reduksjon i utslipp og forbruk må til, især i i-land: Så enkelt, og samtidig så vanskelig.Men selv en rødgrønn regjering planlegger å ta kuttene ute, ikke hjemme; å dekke en 30-40 prosent økning i energibehovet; og å stimulere til økt privat konsum, en dobling på tredve år i Norge. Gjør vi for mye? Handler vi for raskt?
Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.