Reidar Müller og Olav Orheim tar i sin kronikk 12. april for seg klimadebatten og dens slagsider. At "klimaskeptikerne" blant forskerne ikke tar disse debattene i fagmiljøene, er positivt feil. Men det er når forfatterne uttaler seg om behovet for kvalitetssikring av ideer gjennom fagfellevurdering, at det bærer riktig galt av sted.Resonnementet synes her å bunne i en forestilling om en symmetrirelasjon mellom de to sider - henholdsvis "de klimafrelste" og "klimaskeptikerne" - i den forstand at det påhviler begge parter en lik bevisbyrde eller et likt behov for å få kvalitetssikret sine ideer. Det er den som fremmer en hypotese om en gitt årsakssammenheng som har behov for kvalitetssikring. Den kvalitetssikringen er det skeptikerne som utøver. Skepsis er ingen idé eller hypotese som må kvalitetssikres. Skepsis er tvert om den tilnærming som er grunnelementet i den fagfellevurdering som forfatterne betegner som forskningsverdenens beste måte for å etablere kunnskap på.