Døve barn. Det er derimot bekymringsverdig å se hvilke argumenter HLF tyr til når de vil få gjennomslag for kravene sine.Istedenfor å holde seg til saklige og faglige argumenter setter de sin sak opp mot en annen gruppe som i mange år har hatt en svak stilling i det norske samfunnet: barn med tegnspråk som førstespråk.

Tråkke på andre.

HLF ved Thorbjørn Sander har gått så langt som å påstå i siste nummer av legenes tidsskrift at tegnspråk ikke er et språk. Vitenskapelig sett kan vi avskrive denne påstanden som en beklagelig uvitenhet hos HLF. Men hva gjør påstanden med språkbrukerne når de opplever en degradering av deres språk i et renommert tidsskrift?Denne og lignende påstander fra HLFs side bør ikke tas imot med velvilje, siden disse påstandene bærer preg av en diskriminerende holdning mot den tegnspråklige minoriteten. Det finnes andre veier til å kreve sin rett på enn å tråkke på andre.

Epler og pærer.

I tillegg sammenligner HLF i sitt debattinnlegg 17. april epler med pærer når de hevder at barn med tegnspråk får flere timer spesialpedagogisk oppfølging enn barn med CI. Dette er ikke tilfelle. Barna med tegnspråk får ikke 25 timer spesialpedagogisk oppfølging, men en mulighet å oppholde seg i et tegnspråkmiljø et visst antall timer i uken.Et slikt naturlig språkmiljø for talespråk har de fleste barna med CI allerede tilgjengelig i sin hørende familie.

Må samle kreftene.

Fremst av alt produserer HLF enn uheldig polarisering i fagmiljøet som ingen er tjent med og som ikke finnes faglig grunnlag for. Det er veldig mye vi alle er enige om, og det er barnas beste som er målet. Imidlertid kan ingen med sikkerhet si hva det beste i alle tilfeller er.Det finnes ingen garanti for at CI med oppfølging gir et fungerende talespråk for alle barn. Det finnes heller ingen dokumentasjon for at tegnspråklæring samtidig med taletrening er skadelig på noen måte.Vår oppgave er å finne svarene. Derfor trenger vi å samle kreftene, ikke å splitte dem; for foreldrenes og barnas skyld!