Talespråklig oppfølging. I debattinnlegget "Når tale er sølv" kritiserer han talespråklig oppfølging av døve barn som er blitt hørende etter å ha fått cochlea-implantat (CI). Jeg kan forsikre Lippestad om at jeg både hører og handler i denne saken. I NRK Brennpunkts "Uten ord" 15. april gjorde jeg det klart at opplæringsloven gir barn med CI rett til spesialpedagogisk hjelp. Jeg fastslo at dette innebærer rett til så mye hjelp som det enkelte barn med CI trenger for å lære seg å snakke. Det vil si minst én treningsøkt om dagen.Programmet viste at en gutt med CI i utgangspunktet fikk tilbud om to timer spesialpedagogisk hjelp i uken. Det er for lite. Jeg har engasjert meg i å undersøke om kommunene gir disse barna tilstrekkelig spesialpedagogisk hjelp, og å følge opp der disse undersøkelsene viser at barna ikke får den retten de har krav på.

Søke om veiledning og kurs.

Staten har et spesialpedagogisk støttesystem {minus} Statped. Alle kommuner der det bor barn med CI, kan søke Statped om tjenester for å ivareta sitt ansvar for talespråklig oppfølging av disse barna. For at kommunene skal kunne gi tilstrekkelig hjelp til at barn med CI lærer seg å snakke, kan de søke Statped om veiledning og kurs, både for lokale fagfolk som står for opplæringen av barna, og for barnas foreldre. Lippestad kritiserer Statped for å bruke under en fjerdedel av sine årsverk på å lære barn å snakke, og at det meste av ressursene går til tegnspråk. Statped bruker - og skal bruke - årsverkene sine i tråd med det kommuner til enhver tid søker om støtte til slik at opplæringsloven blir fulgt

Skreddersys den enkelte.

Hørselshemmedes språk- og kommunikasjonsbehov er forskjellige. Det er foreldrene som velger språk eller språkkombinasjoner for barna sine. Det innebærer at opplæringstilbud skal og må skreddersys til den enkelte og foreldrenes behov.