Wergelands toleranse

DEBATTEN OM FLAGG PÅ 17. MAI. Wergeland hadde en dypere forestilling om toleranse enn mange av dagens kulturrelativister og venstreradikalere.

Pakistans flagg. Forlagsdirektør Anders Heger skrev i Dagsavisen 12. april at "Henrik Wergeland ville ha vært den første som bar pakistansk flagg opp Karl Johan."Mange som ikke vet mer om Wergeland enn at han bodde i Grotten, hadde en hest og skrev dikt til barna, kan mene det samme. En slik forståelse av Wergeland kan tilsynelatende virke harmonisk, med den modige toleransen han sto for. Men Wergeland hadde en dypere forestilling om toleranse enn Heger og mange politisk korrekte, kulturrelativister og venstreradikalere i dagens offentlighet.

Kjempet for løsrivelse.

Nei! Wergeland hadde aldri båret et pakistansk, iraksk eller tyrkisk flagg, heller ikke dansk. Tvert imot kjempet han for kulturell og språklig løsrivelse fra Danmark. Hvordan ville denne mannen kunne bære et dansk, for ikke å si pakistansk flagg på nasjonaldagen? Han ville ha vært rasende mot innvandrere som er provosert, vegrer seg eller nekter å bære norsk flagg. Han kjempet for at dette landet skulle ta imot fremmede. Hvorfor kan de ikke vise lojalitet til dette landet kun én dag i året, bare hvis de frivillig deltar på feiringen?

Hva slags aksept.

At Wergeland kjempet for å oppheve Grunnlovens §2 som nektet jøder adgang til riket, betyr ikke at han aksepterte all tradisjon, skikk og tro som blir praktisert av jødene i hans egen tid. Men han aksepterte dem som mennesker som har samme evne til å utvikle seg når de lever under samme omstendigheter som andre borgere. Men det var ikke kjærlighet til religionen som fikk Wergeland til å kjempe for jøder. Det var Europas nye humane verdier som han var særlig bevandret i, mens nordmenn flest var bare norskorienterte i sin tid.

Som Europas muslimer.

I 1807 bestemte Napoleon seg for å innlemme jødene som borgere i de respektive samfunn de befant seg i. Han innkalte da 72 rabbinere og markante jødiske representanter til et møte og stilte dem 12 spørsmål som avgjorde jødenes fremtid i Frankrike. Spørsmålene kan uten videre settes inn i vår tids sammenheng, for eksempel situasjonen for den muslimske minoritet i Europa i dag. Her er syv av spørsmålene.

1.

Aksepterer dere forbud mot flerkoneri? (Dette praktiseres i islam i dag.)

2.

Aksepterer dere at en jødisk kvinne gifter seg med en ikke-jødisk mann? (Det samme praktiseres i islam i dag.)

3.

Betrakter dere dere selv som et lukket miljø og franskmennene som fremmede (ghoem)? (Muslimene er det beste folkeslag på jorden ifølge Koranen.)

4.

Er ekteskap og skilsmisse som foregår i statens organer gyldig hos dere jøder, eller må dette skje bare i de lærdes rekker? (Muslimene har sin egen sharialov som stilles over verdslige lover.)

5.

Betrakter franskfødte jøder Frankrike som deres land som de gir sin lojalitet til, og følger landets lover, eller er deres lojalitet til jødedommen? (Er muslimenes lojalitet til et annet flagg enn det norske?)

6.

Hvilken politimakt utøver rabbinere i sitt miljø og hvilken funksjon har de knyttet til staten? (jf. imamenes makt.)

7.

Praktiserer rike jøder lån mot renter bare med franske, men ikke med sine egne? (forskjellsbehandling.)Napoleon stilte dem overfor et klart valg: "Hvis dere, jøder, vil bli inkludert i det franske folk, må dere da velge, og ta et klart standpunkt." Altså, krevde Napoleon av dem å integrere seg i samfunnet de lever i.

Korstog mot intoleranse.

Uten denne bakgrunn kan Wergelands korstog mot Grunnlovens intoleranse ikke forstås. Men han foreslo også at ordet "jødisk" skulle byttes med ordet "mosaisk": "Jøde" var ladet med kosmopolitisk etnisitet. Derfor ville han at jødene skulle bli innlemmet som en religiøs minoritet i den norske nasjon. Wergeland aksepterte jødene som mennesker med evne til å inngå en nasjonal prosess, altså å gi avkall på sin etnisitet i favør av den norske etnisitet.

Splittet lojalitet.

Derfor ville Wergeland aldri akseptert en slik lojalitetssplittelse som mange nå forsterker ved å oppmuntre til å bære pakistanske flagg på 17. mai. Wergeland ville ha insistert på at disse muslimer er norske og at det er rasistisk ikke å betrakte dem som norske, og mistenke dem for at de fremdeles er pakistanske og derfor må nordmenn gi opp deres integreringsforsøk. Wergeland har ikke akseptert den jødiske religiøse tradisjon som den er heller. Tvert imot, han var bevisst de destruktive sider av religionen.

Wergelands prosjekt.

Dette er Wergelands prosjekt for jødene den gang , og for oss muslimer i dag: Å forsvare alle mennesker, men stille krav om integrering og lojalitet. Det var dette som forvandlet Wergeland til et nasjonalt symbol. Derfor er det uheldig at enhver gruppe i Norge prøver å ta Wergeland til inntekt for sin egen horisont. Slik Anders Heger prøver å redusere Wergeland til venstreradikaler, har muslimene prøvd å redusere ham til en troende av Trond Ali Linstads og Lena Larsens kaliber. Men Wergeland står som Gulliver i lilleputtenes land blant alle disse som prøver å ta ham til inntekt for seg. Hva om noen muslimer driver med svindel, og blir oppdaget og da blir kjeftet på med "Straff dem fordi de er jævla muslimer" eller "Ut med de pakkisene!"? Hvordan reagerer de tolerante Wergelands-tilhengere i dag? Ville de ikke ha blitt forbannet på disse nordmennene som roper rasistiske uttalelser? Men hvordan ville Wergeland ha reagert?I 1844 snek to jøder fra Göteborg seg inn i landet og drev med svindel og usedelige ting. De ble ikke tatt av politiet. Men da Madam Paulsen ropte: "Dette er jøder!" ble de tatt, og hardt straffet ifølge nordmenn.

I menneskets natur.

Wergeland ble forbannet, ikke på kvinnen eller straffen eller politiet eller jødehatet, men på disse to skurkene. For han tror at ondskap også hviler i menneskets natur, og forbannet er den som provoserer denne ondskapen i mennesket.Han nøyde seg ikke med at disse jødene ble straffet i Norge. Han skrev et brev til deres jødiske menighet og ba dem å straffe disse to svindlerne ekstra hardt. De svarte ham at de ikke hadde myndighet til det. Denne type toleranse er av en annen art enn den toleransen dagens nordmenn praktiserer. Derfor vil jeg feire 17. mai i år med et stort norsk flagg i pakt med Henrik Wergelands ånd.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer