Hva er universelt? Vestens definisjon på menneskerettigheter handler om individers rettigheter og er primært basert på en individualistisk tankegang. Når Kristoffer Rønneberg i Aftenposten 29. april snakker om "universelle verdier", refererer han egentlig til vestlige individualistiske verdier. Hva da med alle de landene i Asia og Afrika som har kollektivistiske verdier? Kina har en bredere definisjon på menneskerettigheter som omfatter det kollektive så vel som det individuelle. Kanskje Kinas definisjon er nettopp mer "universell"?

Felleskap framfor individ.

Kina har en kollektivistisk tradisjon. Blant de mange filosofiretningene gjennom Kinas historie, har konfutsianisme vært den mest innflytelsesrike. Sentralt i konfutsianisme er definisjonen på de fem viktige relasjonene, hvor "far-sønn"-relasjonen er den mest grunnleggende. Det er en gjensidig kjærlig relasjon, dog asymmetrisk. Faren har absolutt autoritet og skal vise sin kjærliget gjennom å oppdra og ta vare på sønnen, og sønnen på sin side skal vise lydighet og lojalitet. I sin ytterste form er keiseren "far" til hele landets befolkning. Familien har vært hjørnesteinen i det kinesiske samfunnet. Familiens stabilitet sørger for samfunnets stabilitet. Det betraktes som en dyd å ofre egne interesser for familiens (fellesskapets) interesser.

Endre tankesett tar tid.

Den konfutsianistiske tankegangen er svært forskjellig fra det vestlige prinsippet om at alle individer er likeverdige. Men konfutsianisme er en av årsakene til at Kina (med noen få avbrudd) har stått som et samlet rike i over 2000 år, til tross for store geografiske spredninger og mange ulike folkegrupper. Kinesere flest er først og fremst opptatte av levestandard og stabilitet. For mange er fortsatt en god "keiser" (sentrale myndigheter) viktigere enn ytringsfrihet. Med kapitalismens fremmarsj de siste 20-30 årene, har individualisme begynt å gjøre sitt inntog i Kina. Men sett fra et historisk perspektiv er dette fortsatt noe nytt. Å endre tankesett tar tid.

Færøvik misforstår.

Færøvik skrev i Aftenposten 10. mai om manglende fellesgoder i dagens Kina. Kina står uten tvil overfor mange utfordringer. Men Færøvik blander det kinesiske fellesskapsbegrepet og den sosialdemokratiske tanken om fellesgoder. Han forveksler fellesskapsinteresse som en helhet med individuelle interesser i et fellesskap. En del innbyggere i Beijing måtte flytte fra hjemmet sitt i forbindelse med byggingen av OL-anleggene. Individuelle interesser må ofres (ikke alle var frivillige) for at Kina som nasjon kan arrangere et vellykket OL. Mens bråket rundt "Tromsø 2018" viser derimot at Norges mulighet for å arrangere et nytt OL blir kraftig redusert når ulike regionale og organisatoriske interesser kjemper mot hverandre. Disse eksemplene illustrerer interessekonflikter på ulike nivåer, selv om svarene ikke alltid er entydige.

Motsetninger danner helhet.

Den kinesiske tenkningen er ikke-absolutt. Rønneberg siterte uttalelsen "Kina anser ikke menneskerettigheter eller noen andre rettigheter som absolutte" og fortolket den som Kinas forsøk på å bortforklare. Men det ikke-absolutte er grunnleggende i den kinesiske tenkningen. Basert på observasjoner i naturen kom våre kinesiske forfedre frem til at verden består av motsetninger. Motsetninger danner en helhet og gir opphav til konstante bevegelser og dynamisk balanse. Kinesere ser styrke i svakhet og svakhet i styrke. Denne tankegangen danner bakteppe for alle aspekter ved den kinesiske tenkningen, fra filosofi, strategi og taktikk, kinesisk medisin(akupunktur) og kampsport til hvordan man takler medgang og motgang i livet. I min rolle som kulturformidler opplever jeg ofte at det er en stor utfordring å forklare denne tenkemåten til nordmenn, fordi det er så forskjellig fra deres måte å tenke på.

Verdien i andre tradisjoner.

Det krever stor vilje til å stille spørsmål ved egne oppfatninger. En god start er å forstå verdien i andre tradisjoner. Selv har jeg omfavnet de norske verdiene. For meg har den norske kulturen vært en berikelse. Hva med å være utforskende fremfor alltid å innta en mistenksom holdning? Det er i streben etter å se og forstå ting fra flere synsvinkler at vi utvider vår forståelse for verden og forhåpentlig kommer nærmere sannheten.