Andreassen varslet innføringen av private bibliotek i Norge: "Dette er en kulturpolitisk skandale. Åndsverkloven er selve grunnlaget for kulturlivet i dette landet, og her har de plutselig tatt fra oss opphavsretten vår. Forlagene kommer ikke lenger til å selge sine bøker til bibliotekene. De kommer til å opprette private biblioteker i stedet. Dette er i praksis som å legge ned de offentlige bibliotekene i Norge. Det kommer til å bli kjempedyrt for vanlige folk." Det er ikke unaturlig at NFF vil utforske mulighetene for å sikre gode statlige avtaler for egne medlemmer i den kommende perioden. Men den grunnleggende svakheten ved NFFs utspill er at dette ikke bygger på fakta om mediebruk og bibliotekbruk, men på ønsketenkning om et kommersielt potensial for rettighetsbelagt fysisk materiale som allerede er 100 prosent tilgjengelige for norske borgere. NFF hevder uten noen form for dokumentasjon at de norske borgerne har følgende klare holdning: "det materiale som anses som det mest viktige og interessante for brukeren, nemlig det som er vernet av åndsverkloven.".

Gir opp håpet.

NFF synes å ha gitt opp håpet om at det skal være betalingsvilje i markedet for digitale produkter og vil satse på at den norske stat skal kaste et ukjent antall millioner inn i avtaler mellom Nasjonalbiblioteket og rettighetshavere for å sikre at hver enkelt borger skal kunne sitte hjemme og ha online tilgang til materiale som allerede er tilgjengelig for alle norske borgere i handelen og gjennom bibliotekene som finnes i alle norske kommuner. Alle disse åndsverkene er i dag tilgjengelige i kommersielt salg i Norge som fysiske produkter eller kan lånes gjennom bibliotekene. Det er ikke mulig å påvise et eneste enkeltindivid i Norge som ikke lett kan få tilgang til alt dette materialet. Hvis NFF mener det er en menneskerett å ha tilgang til alt rettighetsbelagt materiale som fysiske eksemplar både gjennom bokhandel og gjennom de offentlige bibliotekene og i tillegg digitalt hjem i hver stue i Norge ved statlig finansiering, så er det en morsom tanke. Men ikke det som Norge bør prioritere i sin satsing på bibliotek.

Lik tilgang.

En av hovedoppgavene til de offentlige bibliotekene er å gi alle borgere lik og gratis tilgang til kultur- og kunnskapsgoder. Dette skjer gjennom tilbud i og fra bibliotekene. I dette ligger ikke at alle mennesker skal kunne ha tilgang til alt hjemme - men snarere tvert imot at alt er tilgjengelig i og fra bibliotekene. Denne begrunnelsen for bibliotek svekkes ikke gjennom digitalisering - snarere tvert imot kan vi anta at dette elementet vil styrkes. Det foreligger ingen markedsanalyser som forteller at det nå er et betydelig ønske fra det norske publikum om å få digital tilgang til rettighetsbelagt materiale som allerede i dag er tilgjengelig gjennom bokhandel og gjennom bibliotekene som fysiske eksemplarer. Men hvis markedet ønsket dette, ville dette naturlig tilsi at norske forlag selv la til rette for digital distribusjon og salg av de samme produktene. Burde vi ikke kunne kreve dette av forlagene og ikke alltid rope opp om at staten skal finansiere det som vanlige norske kommersielle aktører burde kunne tilby.