Usynlig rasisme. Jeg opplevde et spesielt godt Aftenposten-øyeblikk over frokosten lørdag 10. mai. «Jeg er en av dem som har ment at rasismebegrepet er for utvannet i dag, og brukes altfor ofte. Jeg er ikke lenger like sikker på det,» skrev debattredaktør Knut Olav Åmås i en kommentar på kultursidene. Rasismen er usynlig for dem som ikke utsettes for den, var utgangspunktet. Nå begynner vi å prate, tenkte jeg.

Dagen etter tok min venninne og kollega Monica Ifejilika kontakt og ba meg ta en nærmere kikk på kryssordet i Aftenpostens aftenutgave. Monica henledet spesielt min oppmerksomhet mot aftenkryssordet 2. og 5. mai. Jeg bladde meg lydig tilbake i det gigantiske papirreturtårnet som alle aftenpostenabonnenter ser seg nødt til å bygge, og satte meg ned med blyant og viskelær.

Fordommer i kryssord.

Allerede på 4 loddrett begynte det å stinke: Nesten tre av fire av slike i Oslo begås av «flerkulturelle», sto det. Hvem er de anførselstegnflerkulturelle? tenkte jeg. Og siden når har Statistisk sentralbyrå brukt begrepet flerkulturell i statistikken sin?

Vantroen steg etter hvert som løsningsordet åpenbarte seg. VOLDTEKTER. Voldtekter? Jeg har alltid sett kryssord som en apolitisk tidtrøyte av nøytrale synonymer og logiske assosiasjoner. Men dette var et politisk partsinnlegg.

For det første refererer denne statistikken til antallet anmeldte voldtekter i Oslo, hvilket er en stor forskjell da man regner med at rundt 80 prosent av alle voldtekter som utføres, ikke anmeldes.

For det andre er tallmaterialet på voldtekter i Oslo så lavt at det er problematisk å lage en forsvarlig statistikk når det gjelder gjerningsmannens landbakgrunn.

For det tredje er kategorien flerkulturell, for ikke å snakke om flerkulturell i anførselstegn, upresis og direkte feil i relasjon til statistikken det refereres til.

Aftenposten bruker altså de ukommenterte kryssordrutene til å bekrefte unyanserte halvsannheter og dermed fordommer.

Skvatt i stolen.

Jeg fortsatte til neste kryssord, og svingte ikke blyanten mange gangene før jeg igjen skvatt i stolen. 4 vannrett: Negerlandsby. Denne gangen uten anførselstegn!

Negerlandsby? Jeg måtte gni meg i øynene. Hva var dette? En kryssordoverlevning fra svarteste femtitallet? Løsningsordet er til å få frysninger av. Kral. Som i: Han bodde i en negerkraal, for det gjør hottentotter.

Kanskje dette er snekret sammen av en uvanlig kunnskapsrik kryssordskaper. En negerlandsby er nemlig ikke en landsby befolket av afrikanere. En negerlandsby er først og fremst del av en lang tradisjon for zoologiske hager der svarte mennesker ble stilt ut som dyr. En ekte negerlandsby var for eksempel en av Oslos gaver til sine innbyggere da Grunnloven skulle feires i 1914. «Overmaade morsomt», skrev Aftenposten da.

Rasistiske museer.

Ser man det slik, er ikke kral et så dårlig synonym. Ordet betegner en slags innhegning for husdyr, men brukes også om en inngjerdet landsby. Men er det de rasistiske menneskemuseene 4. Vannrett refererer til? Burde ikke i så fall negerlandsby være satt i anførselstegn? Og er denne kunnskapen så utbredt blant nordmenn at den egner som grunnlag for en kryssordoppgave?

Neppe. Jeg er redd for at kryssordskaperen rett og slett tror både kral og negerlandsby er begreper som kjekt og greit betegner afrikanske landsbyer (eller hvor som helst ellers på kloden hvor man har mer pigment enn gjennomsnittsnordmannen, da neger jo ikke sier noe om hvor menneskene faktisk har sitt opphav.)

Det er for øvrig trist at det som skal være næravisen i Norges mest flerkulturelle by, velger å holde fast ved ordet neger.

Besudlet kryssord.

En stinkende onkel er altså i ferd med å infiltrere Tanta i Posthuset. Hvordan slapp han inn? Hvorfor har ingen reagert? Hvilke andre uverdige blødmer og fremskrittpartifiserte statistikker har besudlet Aftenpostens kryssordside de dagene jeg ikke har sjekket?

Med Åmås’ kommentar friskt i minne, skulle det vel være en smal sak for Aftenposten å garantere at sånt grums aldri får infiltrere Tanta igjen.