Endelig i rampelyset

"Hva med biblioteket?" spørres det i en kronikk i Aftenposten 29. april - en kronikk som egentlig dreier seg mer om kampen om statlige ressurser enn om bekymring for bibliotekene.

Dette gjør kronikken ved å redusere folkebibliotekene til rene utlånsstasjoner for bøker samt å fortelle at Bibliotekreform 2014 mangler strategier. Kronikken underslår at folkebibliotekene er det mest besøkte kulturtilbudet i landet med over 20 millioner besøk i året og at det i bibliotekene foregår et mangfold av aktiviteter (noe som bekreftes i en helt ny undersøkelse).

I forkant.

Bibliotekene er i kontinuerlig omstilling, og mange ligger helt i forkant når det gjelder å digitalisere og utvikle digitale tjenester som utfyller og supplerer de fysiske bibliotekene.Folkebiblioteket er et politisk prosjekt. "Samfunnsrolla for biblioteka ligg i skjeringspunktet mellom kulturpolitikk, utdanningspolitikk og ein politikk for å styrkja demokratiet. Biblioteka er viktige når det gjeld utdanning og informasjonstilgang, litteratur- og kulturformidling. Ut frå det demokratiske aspektet må målet vera å leggja til rette for at einskildmennesket kan delta aktivt i og påverka samfunnet." Dette utsagnet i Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) gjelder fremdeles.Folkebibliotekene skal etter loven "fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet". Loven pålegger videre kommunene å yte kvalitative, allsidige og oppdaterte bibliotektjenester. Men loven gir ikke noe pålegg om bibliotekfilialer. Filialnedleggelsene er bekymringsfullt, men har lite med digitaliseringen å gjøre."Bibliotekreform 2014" som ble overlevert Kulturministeren og Kunnskapsministeren høsten 2006, har en rekke konkrete forslag til nasjonale tiltak som vil styrke og modernisere biblioteksektoren. Utviklingstiltakene vil komme alle bibliotekbrukere til gode. Blant tiltakene er felles, nasjonale digitale tjenester som det er hensiktsmessig å samarbeide om og som det er naturlig at staten bidrar til finansieringen av.

Underslås.

Det som underslås i kronikken, er at dette ikke bare er en strid om analyser og strategier, det er i høyeste grad en kamp om ressurser. ABM-utvikling foreslår 30 mill. kroner årlig til utvikling av digitale lisenser og tjenester som folkebibliotekene ønsker for alle sine brukere. Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt har en budsjettprognose på 40 - 50 mill kroner årlig og omfatter digitalisering av litteratur som for en stor del allerede er gratis tilgjengelig i bibliotekene. I bibliotekene - som i all annen offentlig tjenesteyting - er ressurser et knapphetsgode, og det må foretas prioriteringer. Mens Nasjonalbiblioteket i år bruker 20 mill. kroner til å følge opp digitaliseringen, hadde ABM-utvikling vel 3 millioner til utvikling av digitale tjenester for bibliotekene.Norsk Bibliotekforening sier i sin bibliotekstrategi bl.a.: ". . . framtidas bibliotek får to hovedformer. Dels vil det være et fysisk sted, og dels vil det være et knippe av digitale tjenester. Begge formene må være i kontinuerlig utvikling og endring." Og: "Alle offentlige bibliotek må trekkes inn i utviklingen av Norsk digitalt bibliotek. . . (som) skal gi fri tilgang til en norsk kunnskapsallmenning, en digital nasjonal kunnskapsbase og til internasjonal faglitteratur."

Urovekkende.

Det mest urovekkende i dagens situasjon er etter NBFs syn ikke at det er ulike analyser og meninger om veien videre, men at biblioteksektoren ikke samarbeider effektivt om utviklingen av digitale bibliotektjenester, formidlingsstrategier og prioriteringer av det digitale innholdet.

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer