Skviser underleverandørene. Telenors skandalesak i Bangladesh handler om misbruk av makt mellom leverandører og underleverandører. Store bedrifter presser priser og betingelser. Store overskudd bæres ofte av små- og mellomstore bedrifter som sliter med økonomien.Utnyttingen og maktmisbruket legitimeres av tradisjonell økonomisk tenkning hvor profittmaksimering og å få mest mulig ut av minst mulig er sentralt. Uetisk adferd er en naturlig følge av aksjonærenes krav om vekst og resultater. Å si opp ansatte og ledere er å redusere en svikt i økonomitenkningen til menneskelig svikt. Økonomistudenter har i årevis lært at bedrifter er til for å tjene kapitalen. Refrenget etter en økonomiutdannelse er som oftest "tjener vi penger på det?" Endringer i økonomisk adferd kan ikke forventes før innholdet i økonomifagene endres. Etikk er i dag kun et pekefingerfag. Studentene bør lære om økonomiske teorier som inkorporerer ansvar for andre mennesker, samfunnet og naturen. I mitt doktorgradsarbeid kom jeg på sporet av en humanistisk økonomi der det skapende mennesket, og ikke kapitalen, står i sentrum.

Drivkrefter.

Mange virksomheter drives av helt andre drivkrefter enn økonomisk avkastning. Gleden ved å skape er sterkere enn trangen til å sveive kassaapparatet. Som noen ingeniører sa en gang; "vi driter i om vi tjener 50 eller 150 000 mer eller mindre på denne undervannsroboten, det som betyr noe for oss er at den fjernstyrte armen klarer å løsne en skrue på 3000 meters dyp". De har noe de vil gi, noe de vil bidra med. Dette er de virkelige næringslivsheltene. Ånds- og viljeskapital, det å skape noe for sin egen del, er hovedgrunnlaget for et levedyktig næringsliv. Ren kapitalinteresse er steril, den kan bare tjene på det andre skaper. Oleana ville investere i verdens vakreste tekstilfabrikk, basert på moderne nordisk arkitektur. Eksterne aksjeeiere var opptatt av kortsiktig profitt. Det endte med rettssak. Oleana-gründerne kjøpte ut disse eierne, men mistet muligheten til å gjøre investeringen som ville gitt både bedriften og omgivelsene kulturturisme å leve av - i tillegg til strikkedesign. Når en er opptatt av det man vil bidra med og skape, fremfor bare det man skal tjene, settes raushetens formeringseffekt i virke. På lang sikt skaper det bedre livsgrunnlag for bedrifter og samfunn enn profittmaksimerende virksomheter som ofte havner i kostnadseffektivitetens og grådighetens smålighetsfelle.

Utnytter andre.

Når eierne skal ha mest mulig ut av minst mulig, vil lederne ha mest mulig ut av minst mulig, så vil de ansatte ha mest mulig ut av minst mulig. Småligheten sprer seg i alle kontaktpunkter. Et stort selskap hadde anskaffe nye skilt, men manglet opphengstillatelse. Underleverandøren hadde ordnet med det forrige gang. På forespørsel om hjelp fikk selskapet følgende svar: "så jævlig som dere har skvist oss på pris så løfter vi ikke en finger utenom det som er kontraktsfestet, og det er forresten siste gang vi gjør business med dere". Andre bedrifter har ikke noe valg, de må finne seg i utnyttingen. Verdikjedeuverdighet, kaller jeg det, når bedrifter tjener penger ved å utnytte andre. En annen sak er at virksomhetsnedleggelser ofte er resultat av lang tids sugerørsøkonomitankegang, å tjene mest mulig på det som allerede er skapt fremfor å legge til rette for en kontinuerlig skapende utvikling av virksomheten.Ved å straffe uetisk adferd med det eneste språket aksjemarkedet forstår - penger, får vi økonomisk incentiv til å ta et oppgjør med en økonomitenkning som har mange sykdomssymptomer.