Et sensasjonelt budskap. Torsdag 29. mai gikk det ut et sensasjonelt budskap fra helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, og barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. De to ministrene kunne fortelle om en verdenshistorisk suksess, og budskapet spredte seg som ild i tørt gress nedover det europeiske kontinentet de neste dagene: Norge har klart det ingen land har vært i nærheten av å klare! Den flere tusen år gamle tradisjonen kjønnslemlestelse er så godt som utryddet der oppe i nord. Fantastisk! Hvordan er det mulig? spurte den ene europeiske ministeren seg etter den andre.

Informasjon og dialog.

Informasjon og dialog, så såre enkelt er det i hovedsak, svarer de norske ministrene. Vi har særlig satset på dem som er berørte. Somaliere har informert somaliere, gambiere har informert gambiere. Foreldre har fått vite om helseskadene ved lemlesting, og de vet nå hva som står svart på hvitt i straffeloven. En ny undersøkelse viser at dette gjør susen, forklarer de to ministrene, før de med det dypeste alvor legger til: At hele 15 jenter er blitt lemlestet de siste årene, er 15 for mye, så vi fortsetter det målrettede arbeidet med informasjon, beroliget de.Flere europeiske ministere spurte ivrig videre: I Norge har dere over 5000 somaliske jenter, og i overkant av 3000 av dem er i den utsatte alderen 0 - 9 år. I Somalia lemlestes så godt som alle jenter. I tillegg har dere rundt 5000 jenter fra andre land der lemlesting praktiseres. Kun 15 tilfeller! Formidabelt! Men hvordan kom tallet på bordet?

Spurt i barnehager.

Å undersøke dem konkret, det ville både vært krenkende og altfor kostnadskrevende. Vi ga derfor et oppdrag til forskere ved Institutt for samfunnsforskning. Forskerne har spurt rundt i barnehager, på helsestasjoner, hos politi og organisasjoner som arbeider med temaet. Fra disse holdene er det rapportert om 15 konkrete tilfeller, sier de to. En liten tendens til usikkerhet er å spore, men smilene er fremdeles på plass. En minister i kategorien "brennende sjel", sukker. Europa vitnet likevel ikke om at de famøse ordene fra annen verdenskrig, "Look to Norway", hadde fått et nytt innhold. Norge gjør ikke annet enn det resten av Europa gjør. I Europa viser feltarbeid at de aktuelle ulike gruppene fortsetter med lemlesting i en utbredelsesgrad fra 30 - 70 prosent. Den vel så rotfestede skikken tvangsekteskap, møtes også med dialog og informasjon, men rapporterte tilfeller øker fra år til år. Sunn fornuft og kunnskap tilsier at det i Norge er grunn til å tro at et firesifret antall jenter er lemlestet. Hvordan kan disse norske ministrene tro sine egne ord? undrer den brennende sjelen seg.

Tror ikke hva de selv sier.

Det kan jeg forklare deg, sa en like fortvilet representant for en organisasjon som jobber for menneskerettigheter til sårbare, "nye" norske jenter. De tror ikke hva de selv sier. Ministrene vet at det vil medføre offentlig ubehag hvis de slutter å opptre som "late-som-om-vi-gjør-noe-politikere". Det er kun én måte å finne ut om jenter er lemlestet på. Jenters underliv må helseundersøkes som guttenes. Men innføres dette mest treffsikre tiltaket, ja, da vil talspersoner fra aktuelle miljøer protestere høylytt og mene seg både stigmatisert og forfulgt. En del av dem vil attpåtil flytte til først og fremst England, der de kan leve i fred for statlige forsøk på å redde barna deres fra barberbladet.

Forskere i fotformsko.

Disse talspersonene vil dessuten få uvurderlig drahjelp fra forskere som fremdeles tusler rundt i sine fotformsko, og maktbastionen innen legestanden - altså ikke barnelegene - vil støtte de forfulgte foreldrene og blant annet hevde at helsepersonell ikke vet hvordan jenters underliv helst skal se ut. Hvilken politiker ønsker å stå i en slik storm vel ett år før et stortingsvalg? Vi var forresten så heldige at vi hadde en minister som brant. Hun jobbet intenst for de nye jentene og helseundersøkelser. Men å brenne i en regjering som heller synes å ville administrere enn å handle, det ble antagelig for brysomt for kollegaene. Hun måtte fratre mot sin vilje. Mon tro om Norge velsignes med en brennende regjering i 2009?