I sitt angrep på utenriksministeren, "Støres forvirrede grisehyl" (3. juni) støtter forfatter Herman Willis seg på en veletablert usannhet. Denne handler om de danske imamene som reiste til Midtøsten og viste frem bilder de løgnaktig påsto var forhånende fremstilling av profeten Muhammed. Den danske avisen Politiken ba i etterkant av krisen to eksperter om å gjennomgå mappen som de danske imamene brakte med seg til Midtøsten. Mappen viste ofte manglende forståelse av det danske samfunnet, men inneholdt ikke direkte feil. En annen sak er hva slags rolle imamene egentlig spilte. Ifølge generalsekretæren i Den Arabiske Liga var det den danske regjeringens mangel på imøtekommenhet som lå til grunn for krisen. Dette kom frem gjennom en fransk dokumentarfilm fra 2006. Willis kobler også angrepet på ambassaden direkte til ytringsfrihetsdebatten. Problemet er at man da automatisk dyttes over til å støtte ambassadeangrepet når man er uenig med Willis. Det er en manipulerende debatteknikk som man burde holde seg for god til.