Problemfylt om DNA
THOMAS MATHIESEN -
professor i rettssosiologi I en reportasje 10. juli kan Aftenposten fortelle om omfattende ny DNA-registrering etter 1. september i år. Hittil har Kripos bare kunnet samle DNA-profiler for dem som er dømt for de alvorligste forbrytelsene.
Nå skal også hverdagskriminaliteten inn i banken. DNA skal kunne registreres på mistanke uten dom og sjekkes mot uoppklarte saker. Erfaring viser at DNA fra småforbrytelser ofte fører til oppklaring av store lovbrudd. Justisminister Storberget ønsker at Norge knyttes til Prüm-avtalen, som gjør blant annet DNA-registre i Europa søkbare.
Rettssikkerhet.
Aftenpostens reportasje kan dessverre ikke kalles balansert. Ikke ett ord står det her om rettssikkerhetsproblemene som finnes i forbindelse med DNA-bevis. Særlig interessant i denne sammenheng er Prüm-avtalen (også kalt Schengen III), som justisministeren viser til. Høsten 2005 tok syv stater, fem stater som dannet den såkalte kull- og stålunionen samt Østerrike og Spania, et selvstendig og uavhengig initiativ til mest mulig informasjonsutveksling over landegrensene. De syv statene så seg selv som pionerer; de andre EU-stater ble invitert med. Det gjaldt blant annet utveksling av DNA-opplysninger, med søk i de andre landenes databaser. Denne informasjonsutvekslingen vil justisministeren nå ha oss inn i. Ikke et ord om den tvil European Data Protection Supervisor, EDPS, har lagt for dagen om Prüm-avtalen. Ikke et ord om den tvil Overhusets European Union Committee ga uttrykk for allerede for over et år siden. Sistnevnte komité uttalte at "Prüm-avtalen er hovedsakelig opptatt av utvekslingen av data. Det er uunngåelig at det reiser spørsmål om databeskyttelse. Som så ofte ellers, har disse en tendens til å bli oversett". Sterke ord for en overhuskomité.Ikke et ord om borgerrettighetsorganisasjonen Statewatch' sterke kritikk basert på rettssikkerhetshensyn. Overlevering dersom en annen stat har fått et treff er av Statewatch blitt karakterisert som å føre til "fisketurer uten noen kontroll i det hele tatt".Tvilsom bruk.
Tvilsom bruk av DNA-materiale, feilregistrering, feilslutninger på grunnlag av slikt "objektivt" materiale (DNA-materiale kan blant annet være plassert av andre) med mer har vært oppe. Enda mer av slikt kan det bli i det omfattende og lite kontrollerbare utvekslingssamarbeidet. Hverken Aftenposten eller justisministeren tar innvendingene inn over seg og forholder seg til dem. I denne som i så mange andre sammenhenger i forbindelse med de europeiske informasjonssystemene som vokser frem, må nå de store rettssikkerhetsproblemene knyttet til DNA tas langt mer alvorlig enn tilfellet er i dag. ∨ annonse
Kommentatorer
Solberg
Andenæs
Ask
Asker
Bakken
Bjørkeng
Dragnes
Haddal
Hafstad
Hansen
Hanssen
Haugen
Hurum
Hellberg
Hvattum
Letvik
Lohne
Lund
Madsen
Narum
Olsen
Petersson
Rachline
Rønneberg
Rehman
Sandberg
Skjævesland
Skotheim
Stanghelle
Stavrum
Storeng
Tornes
Udgaard
Ullmann
Valderhaug
Økland
Wang-Naveen
Aale
ÅmåsSiste meninger
09.02.2010 kl. 23:55Kan den nye EU-kommisjonen redde den skyhøye arbeidsledigheten? Les saken
09.02.2010 kl. 21:37Vær så god, skulk i vei! Du får ikke fravær uansett. Les saken
09.02.2010 kl. 21:32Tenk deg om neste gang du går forbi en tigger. Du har råd til å gi. Les saken
09.02.2010 kl. 13:51Håper på frivillig utlevering av Farouk Abdulhak fra Jemen. Les saken
09.02.2010 kl. 13:21Ulemper. For at Grünerløkka skal bli et virkelig godt sted å bo, må armene på «skjenkeblekkspruten» amputeres og nattskjenkingen stanses. Les saken
09.02.2010 kl. 11:13 En mangelfull og ulovlig innkjøpspraksis svekker offentlige virksomheters økonomi. Les saken
Publisert: 22.07.08 kl. 19:57
∨ annonse
∨ annonse
Debattsentralen
Meninger fra debattsentralen
Lyst til å diskutere Aftenpostens kronikker på Twitter? Søk på hashtaget #APkronikk på Twitter!Les saken
Aftenpostens kultur- og debattredaksjon publiserer ukentlig tosidersartikler i morgenutgaven som er ment å gi lesestoff til fordypning. Det er større intervjuer, samtaler, analyseartikler, essay og samleanmeldelser.Les her