Lastebiler uten last. I en kronikk i Aftenposten 6. august uttrykker forskningsleder Erling Holden ved Vestlandsforskning sin bekymring over at "norske lastebiler i fjor ifølge Statistisk sentralbyrå tilbakela 400 millioner kilometer uten last", altså en tomkjøringsprosent på 27. Han mener at smarte IKT-løsninger kan løse mye av problemet. Informasjonssjef i Schenker AS, Einar Spurkeland, konstaterer i en kommentar dagen etter at tomkjøring er et resultat av importdrevet vareforbruk og svakt utbygget kollektiv varefremføring. Han hevder at tomkjøringen vil bli redusert hvis mer av godset fraktes av de store samlasterne, som Schenker. En lederartikkel i samme avis mener at det aller viktigste er å få gods over på sjø og bane.

Nødvendig kjøring.

Hvorfor er det så vanskelig å enes om gode tiltak mot tomkjøringsproblemet? Kan det være fordi det i stor grad ikke er snakk om unødvendig tomkjøring, men tvert imot nødvendig forflytting av lastebilene?I Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er vi opptatt av miljøspørsmål. Det er også våre medlemmer, og de er enige: Tomkjøring er en uting, men i de fleste tilfeller helt nødvendig!

Returgodset finnes ikke.

En stor del av transportene kan vanskelig følges av en returtransport.For eksempel når en lastebil frakter sand, grus eller betongelementer til et anlegg. Hva skal den da frakte ut igjen? Eller når tømmervogntoget kjører tomt inn i skogen for å hente tømmer.Og hva med tankbilen, som leverer olje til bensinstasjonen, bilen som kjører fersk melk fra gården til meieriet? Eksemplene på denne typen transport er mange. I mange tilfeller skjer frakten med en spesialbygget bil. Det gjelder den nevnte tømmerbilen. Den er spesialbygget for å frakte tømmer på den tryggeste og mest effektive måten. Hvordan skal den unngå å kjøre tom inn i skogen for henting? Det samme gjelder dyretransportbiler, med strenge krav til spesialinnredning for frakte gris, ku sau eller fjærfe på mest mulig dyrevennlig måte til slakteriet. En rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at det er nettopp i de nevnte kategoriene tomkjøringen er stor. Det gjelder transport av korn, tømmer, tankgods (olje, gass, alkohol, melk), ubeskyttet gods (massetransport), termogods (grønnsaker, kjøtt, meieriprodukter) og levende dyr.

Begrenset effekt av tiltak.

Rapporten fra Transportøkonomisk institutt viser også til en del mulige veier å gå for å utnytte lastebilkapasiteten bedre:Den nevner tiltak som økt returlasting, bruk av programvare for rutevalg og transportstyring, mer transporteffektive ordresykler, reduksjon av begrensningene industrien legger på transportørene med hensyn til å ta oppdrag for andre, bruk av kjøretøy med større lastekapasitet, bruk av håndterings- og emballasjesystemer som utnytter kjøretøyenes lastevolum bedre.Etter NLFs oppfatning vil disse tiltakene bare i begrenset grad være med på å redusere tomkjøringen, fordi de ikke gir svar på utfordringen det er å ha returgods tilgjengelig der hvor bilen er og til rett tid, og det må være last som kan fraktes på denne typen bil. Å hevde at toget gir løsningen, blir også for lettvint. Vi tviler på at for eksempel godstoget som går til Gardermoen med flydrivstoff hver natt har med seg annet gods når det returnerer. Dessuten er mye av problemet med toget geografisk og markedsmessig betinget.

Mulige løsninger.

Å redusere tomkjøringen er mulig i noen grad. Smarte IKT-programmer kan hjelpe, det samme kan mer helhetlig logistikktankegang og samarbeid. Transportnæringen og handel og industri kan bli flinkere her. Lastebilnæringen ønsker å bidra til at miljøproblemene reduseres, også utover dette. Vi arbeider med flere ulike virkemidler:* Ta i bruk det mest moderne bilmateriellet. En undersøkelse NLF har foretatt viser at lastebileierne gjør dette. Noen NLF-medlemmer har allerede bestilt hybridlastebiler.* Sats på det gunstigste drivstoffet. * Sats på opplæring til mer miljøvennlig kjørestil.* Sats på mer kunnskap, både hos transportbedrifter og transportkjøpere.* Innfør kvalitetssystemer for bedre oversikt og kontroll i bedriften.