I dagene før Regjeringens siste budsjettkonferanse ber forskningsminister Tora Aasland om hjelp til å få forskning høyere opp på dagsordenen. Hun etterlyser gode eksempler som kan overbevise om verdien av å satse på forskning. Vårt fellesprosjekt Kunnskapsdugnaden har gjennom flere år utarbeidet solid dokumentasjon som viser hvordan forskning og kompetanse er en helt nødvendig betingelse for å sikre vår fremtidige velferd.

Rekrutteringsbehov.

Derfor har vi store forventninger til gjennomslag for forskning i kommende statsbudsjett. Når stortingsmeldingen om rekruttering til forskning nå er avlyst, mener vi at budsjettet særlig bør møte utfordringene knyttet til rekruttering - som oppleves som akutt fra forskningsmiljøene.Høstens statsbudsjett må derfor gi økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr og til fullfinansiering av doktorgrader. Samtidig må Regjeringen med sin politikkutforming legge grunnlaget for en kunnskapspolitikk med mer sammenheng, langsiktighet og - ikke minst - ambisjoner. Tora Aasland har opparbeidet tillit i forskningsmiljøene med sitt engasjement og sin innsikt siden hun overtok ledelsen i Kunnskapsdepartementet. Nå venter vi utålmodig på resultater som kan lukke gapet mellom mål og virkemidler i forskningspolitikken.

Kompetansebehov.

De aller fleste utfordringene vi står overfor i Norge i dag, er på en eller annen måte knyttet til et stadig økende kompetansebehov. Klimaproblemene, økte kvalitetskrav i skolen og for lav forskningsinnsats er eksempler på dette. OECDs nylig fremlagte rapport om det norske innovasjonssystemet (OECD Reviews of Innovation Policy, Norway, 2008) trekker frem misforholdet mellom behov og tilgang på kompetanse i arbeidslivet, spesielt for de teknisk-naturvitenskapelige fagene. Derfor er det på høy tid at kompetansebehovet får en tydeligere plass på den politiske dagsordenen, ikke minst i Regjeringens forestående innovasjonsmelding. Hvis Norge også i fremtiden skal være et av verdens rikeste land, må vi både øke forskningsinnsatsen og arbeide målrettet for å heve kompetansen i hele arbeidsstyrken. OECDs rapport tar også opp behovet for en mer helhetlig innovasjonspolitikk. Det pekes blant annet på at detaljstyringen av statens bevilgninger til forskning og innovasjon tar fokuset vekk fra overordnede prioriteringer innenfor politikkområdet, og at det er behov for vesentlig bedre samarbeid i regjeringsapparatet i forsknings- og innovasjonspolitikken. Regjeringen har lagt frem, og planlegger, flere stortingsmeldinger som hver fra sitt ståsted omhandler innovasjon og verdiskaping. Vi mener det er behov for en revitalisering av kunnskapspolitikken som gir bedre vilkår for utdanning, forskning, innovasjon og kompetanseutvikling. Vår oppfordring til Regjeringen er derfor at den kommende stortingsmeldingen om innovasjon brukes til å utvikle en mer helhetlig, langsiktig og ambisiøs kompetansepolitikk.