Les intervjuet med John Galt: «Alt annet, bare ikke dette!»

---

Et mirakel?I boken Døden ved min sideav pseudonymet John Galt forteller forfatteren om en utrolig reise: Fra å være dager, kanskje timer, unna døden på grunn av legers feildiagnostisering, våknet John Galt opp til livet. På noen korte måneder skjer noe vi ellers ikke ville nølt med å kalle et mirakel.

Nei, intet mirakel.

Men dette er ikke et mirakel. Dette er derimot dagens vanlige medisinske virkelighet. Fra et lite knippe medisiner ble introdusert som HAART (Highly Active Antiretroviral Therapy) i 1996 og gitt i doser med tre virksomme medikamenter, har tusener av mennesker i vår del av verden fått livet og fremtiden tilbake. Det er beregnet at i USA alene er tre millioner menneskeår blitt reddet i perioden frem til 2006 på grunn av HAART. Medisinforskningen har gått på full styrke de siste mer enn 20 årene, og i dag eksisterer nesten 30 forskjellige medisiner som i et utall kombinasjoner gir vellykkede behandlingsresultater.

Behandling lykkes.

Det er ingen overdrivelse å si at den medisinske verktøykassen allerede nå er svært utbygd og effektiv. Og nye medisiner kommer til hvert år. Vellykket behandling tilbys i dag så å si alle hiv-positive med noe svekket immunapparat. I praksis betyr dette at ingen nye pasienter med diagnosen hiv behøver å vente med medisinbruk til det oppstår noen reell fare for sykdommer som brukes til å diagnostisere aids, om hun eller han lever i et land med tilgang til medisiner, slik de fleste gjør i vestlige land.De første medisinene med kun én tablett én gang om dagen er allerede her, og flere kommer snart. Samlet er dette en medisinsk revolusjon som ikke har nådd offentlighetens oppmerksomhet, fordi hiv av ulike grunner fremdeles oftest beskrives helt annerledes i medier og av talspersoner for hiv-organisasjoner.Medisinutviklingen har skapt en ny virkelighet som utfordrer all tradisjonell vanetenkning rundt diagnose, forebygging og hiv-pasienters helse. For å ta det siste først: En nysmittet hiv-positiv har i dag gode utsikter til et langt og godt liv. Det er ingen uenighet om dette blant hiv-spesialister og forskere verden over. Bivirkningene fra medisinene er oftest minimale og kortvarige.Vanetenkning rundt forebygging utfordres, fordi vi er i ferd med å nærme oss den samme situasjonen som for andre seksuelt overførbare sykdommer, slik som syfilis og gonoré. Kampen mot spredning av syfilis og gonoré foregår i dag både ved hjelp av forebygging og ved medisinsk behandling.

Ikke smittefare.

Nylig la en sveitsisk kommisjon av hiv-spesialister frem et banebrytende og modig arbeid der de med bakgrunn i tilgjengelige data hevdet at all dokumentasjon viser at personer under vellykket behandling (ikke påvisbart virus i blodet) ikke kan smitte ved ubeskyttet sex. Kommisjonens arbeid har stor tyngde, selv om den også møter innvendinger fra forskere som mener vi trenger mer data. Uavhengig av debatten rundt sveitsernes konklusjoner er det ingen tvil om i hvilken retning utviklingen går: Medisiner er i ferd med å bli et nytt våpen mot hiv-smitte, i tillegg til tradisjonell forebygging.

Får tilbake immuniteten.

Dessuten utfordres begrepsapparatet og klassifiseringene rundt hiv og aids, og dermed både myndigheter og lovverk, men også Verdens helseorganisasjons diagnosesystem. Aids er en diagnose en har for alltid når en først har fått den. Men aids er i dag i realiteten reversibel, en person på vellykket behandling kan få tilbake immuniteten som en frisk person. John Galt er et av tusenvis av eksempler på det. Aids-diagnosen fører derfor ofte til kunstig sykeliggjøring av personer som i realiteten er friske. Du kan være fullt arbeidsfør og fungerende med diagnosen aids, men selve diagnosen kan likevel hemme deg mye sosialt og mentalt, og derfor også i arbeidssammenheng.

Fastlåste oppfatninger.

Hiv er i dag klassifisert som en "allmennfarlig, smittsom sykdom" av helsemyndighetene. Hiv er kronisk og vil mest sannsynlig være det i mange år fremover. For ubehandlet hiv med høye virustall er "allmennfarlig" og "smittsom" en korrekt beskrivelse. Men som tung forskning allerede har sannsynliggjort, er dette ikke lenger en korrekt beskrivelse for dem som er under vellykket behandling. Den gradvise medisinutviklingen har dermed kommet så langt at den har skapt en kvalitativt helt annerledes situasjon for pasienten, men også for samfunnet. Problemet i dag er at det som er en virkelighet for de fleste pasienter, ikke har endret fastlåste og foreldede oppfatninger om hiv som har eksistert i 25 år.

Kunnskap svekker stigma.

Først når samfunnet gjennomgår slike endringer, vil holdningene til hiv-positive endres, og flere vil kunne være åpne om sin diagnose. Færre vil dermed sykeliggjøres av det sosiale stigmaet rundt hiv og aids, og flere vil være i arbeid og utdanning. Problemet er foreløpig at den medisinske kunnskapen som i dag eksisterer, ikke minst hos vår egen hiv-ekspertise, ikke har blitt allmenn kunnskap i befolkningen, hos myndighetene og politikerne. Derfor har vi foreløpig ikke fått slike mentalitetsendringer som både den enkelte pasienten og samfunnet så sårt trenger.