Delta i debatten ved å skrive inn din kommentar i feltet til høyre på siden.

Debatten går om Regjeringen skal stille en statsgaranti for Tromsø-OL eller ikke. Samtidig startes verdens største partikkelaksellerator, LHC, opp i CERN utenfor Genève.

Er det noen sammenheng?
Nei.

Er det noen likheter?
Ja.

Hva da?
Prisen er omtrent den samme!

Da kan vi spørre: Hva ville du helst ha hatt til Norge – OL eller LHC? Hva tror du ville betydd mest for bildet av Norge internasjonalt? Hva tror du hadde gitt størst økonomiske ringvirkninger over tid? Hva tror du hadde betydd mest for at norsk ungdoms valgte utdanningsveier landet kommer til å trenge i årene fremover?

Svarene krever ikke mye utredning.

Nå er imidlertid LHC bygget, og er i ferd med å kjøre i gang. Dessuten må det innrømmes at prisen på ca. 25 milliarder kroner er litt høyere enn den statsgarantien det er snakk om, men kanskje ikke høyere enn de overskridelsene vi må ta høyde for med et OL.

LHC er altså bygget – men det finnes et "ledig" prosjekt i samme skala: ILC, The International Linear Collider. Det er nemlig flere helt sentrale spørsmål i fysikken som ikke vil kunne avklares av det nye anlegget i CERN heller, og derfor har verdens fysikere alt i flere år diskutert neste trinn: To 15 kilometers lineære akseleratorer vendt mot hverandre, slik at partiklene kan kollidere "front-mot-front".

Dette instrumentet vil blant annet kunne avsløre egenskapene til partiklene som antas å utgjøre den såkalt mørke materien i verdensrommet – nesten en fjerdedel av all materie i universet. Slik kunnskap ville åpne helt nye dører i vår forståelse både av det aller minste og det aller største i universet, og åpne for like banebrytende tekniske nyvinninger på sikt. Glem ikke at utviklingen av all moderne elektronikk bygger på forskning som sprang ut av Einsteins teorier.

ILC er virkelig et spektakulært prosjekt, i langt større grad enn et Tromsø-OL. Ringvirkningene er også i en helt annen størrelsesorden. I CERN arbeider det 3000 mennesker, og senteret besøkes årlig av 6500 forskere fra 500 universiteter i 80 land. ILC ville være det ledende forskningsinstrumentet på sitt felt i verden i minst 20 år, og tiltrekke seg nye investeringer og oppgraderinger. Norge ville lyse midt på verdenskartet for viktige deler av moderne naturvitenskap i flere tiår.

La oss se det i øynene: Hvis verden vet noe om oss i det hele tatt er det at vi har sne og is her og at vi er gode på ski. Det ville være langt nyttigere å vise at vi også er et høyt utviklet land med teknologi og forskning i verdensklasse. Vi har allerede sterke forskningsmiljøer innen partikkelfysikk, og norske forskere har hatt ledende roller i CERN helt siden starten. Bygging av ILC i Norge ville sette et svært positivt søkelys på norsk forskning og teknologiutvikling i lang tid fremover.

Hvorfor skal vi tenke stort og djervt bare om vinteridrett? Lars GrothDessuten ville et så spektakulært anlegg opplagt fange oppmerksomheten til mange norsk ungdommer, og lede flere til realfagene og kanskje til forskerkarriérer. Dette ville gagne nasjonen langt mer enn om enda flere ble inspirert til å bli profesjonelle idrettsutøvere.

Pris? Joda, det blir dyrt – mellom 30 og 50 milliarder kroner. Det er et beløp ingen regjering for tiden er villig til å legge på bordet.

Håpet er derfor et bredt internasjonalt samarbeid – en maskin "bygd av verden og delt av verden". Ingen er imidlertid heller klare til å garantere startkapitalen, og derfor vil 15-20 milliarder – altså det samme som Tromsø-OL ber Regjeringen garantere for – høyst sannsynlig være nok både til å sette prosjektet på skinner og få det lokalisert til Norge.

Det hadde vært noe. Det hadde virkelig betydd noe, både for Norge og for verden.

Hvorfor skal vi tenke stort og djervt bare om vinteridrett?

Delta i debatten ved å skrive inn din kommentar i feltet til høyre på siden.