EUs tjenestedirektiv.Kampanjen som er satt i gang for at Norge skal si nei til EUs tjenestedirektiv, vekker mildt sagt forbauselse blant de få som vet om den utenfor Norge. I Europa er debatten om tjenestedirektivet over, i og med at sosialistene i Europaparlamentet og Den europeiske fagbevegelsen (ETUC) har fått gjennomslag for sine viktigste krav, blant annet flere viktige unntak fra direktivet. Disse unntakene har ført til klager fra næringslivet som mener at direktivet er blitt "utvannet". Men det er nok ikke mange utenfor Norges grenser som bekymrer seg over at direktivet vil føre til sosial dumping og undergraving av velferdsstaten.

Økt åpenhet.

Den som tar seg bryet med å lese direktivet, vil oppdage at mye plass er satt av for i første rekke å liste opp unntak - hovedsakelig om offentlige tjenester - samt i andre rekke å angi forskrifter som har som formål å rydde unna byråkratiske hindringer som i mange land effektivt bidrar til å hindre markedsadgangen for utenlandske bedrifter. Disse reglene for økt åpenhet og fjerning av proteksjonistisk byråkrati utgjør direktivets kjerne. I denne sammenheng kan det påpekes at de nordiske markedene allerede pr. i dag er å regne blant de mest åpne, noe som forklarer hvorfor norsk eksport av tjenester har mye å vinne på en effektiv implementering av direktivet.

Neppe sosial dumping.

I den norske debatten blir det hevdet at direktivet vil kunne vanskeliggjøre kampen mot sosial dumping. Videre blir det hevdet at direktivet inneholder uklarheter som kan gi grobunn for at EF-domstolen inntar en mer markedsliberal tolkning av direktivet. Når det gjelder den første påstanden, er det bare å konstatere at de utredningene som den norske regjeringen har fått utført, har konkludert med at direktivet ikke hindrer tiltak mot sosial dumping. Av og til får man inntrykk av at de kritiske røstene mener at bare nærværet av flere utenlandske arbeidstagere i landet er ensbetydende med økt sosial dumping. Uansett om dette er sant eller ikke, så er dette en utfordring uavhengig av tjenestedirektivet.

Klarere regler.

Like merkelig er bekymringen over at Tjenestedirektivet vil kunne påvirke Domstolens tolking i altfor markedsliberal retning. Mener virkelige kritikerne at dagens situasjon er å foretrekke, der Domstolens tolkning stort sett baserer seg på de nokså generelle formuleringer som finnes i Traktaten? De omfattende begrensningene som finnes innenfor sekundærretten - i dette tilfelle i tjenestedirektivet - får sannsynligvis den virkningen at de innskrenker Domstolens ellers ganske så vide tolkningsmuligheter. Det er derfor uklart hvordan direktivet ville kunne innebære en negativ endring for de interessene som visse norske debattanter hevder å verne om.

En ønsket regulering.

Det kan i denne sammenheng være på sin plass å gjengi en uttalelse som den daværende sosialdemokratiske næringsministeren (nå økonomisk talsmann for partiet) Thomas Östros kom med i november 2004 i Sveriges Riksdag:"Hvordan skal vi sørge for at folkevalgte politikere, Riksdagen, regjeringen og EU-parlamentet får sjansen til å påvirke utviklingen av tjenestehandelen og ikke la Domstolen i Luxembourg styre den gjennom domstolsavgjørelser? Med dette i tankene, tror jeg det er en fordel at vi prøver å gjøre nettopp det vi nå gjør; nemlig å regulere tjenestehandelen også på politisk nivå."

Underlig debatt.

På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor, kan man spørre seg hvordan det har oppstått en så underlig debatt i Norge. Har de nordiske nabolandene - som er EU-medlemmer - totalt misforstått hva direktivet innebærer? Personlig tror jeg svaret er at kampanjen mot direktivet har svært lite å gjøre med forholdene innenfor de tjenesteytende næringene. Det dreier seg snarere om krefter innenfor norsk politikk som i mangel av en medlemskapsdebatt ønsker å komme EØS-avtalen til livs. Et nei til tjenestedirektivet ville unektelig være et sterkt virkemiddel for å undergrave EØS-avtalen.

Må reagere.

EU har ingen grunn til å blande seg inn i debatten om hvordan Norge best ivaretar sine interesser overfor EU. Men som representant for EU må jeg likevel reagere på den massive og usaklige kampanjen som rettes mot tjenestedirektivet. Den er neppe i tråd med den saklige og konstruktive Europadebatten som både den norske regjeringen og Stortinget har etterlyst.