Utviklingsutvalget har avgitt sin rapport til miljø- og utviklingsministeren, som har bedt utvalget om å belyse hvilken innflytelse andre aspekter ved norsk politikk enn bistand har på fattigdomsreduksjon, og hvilke tiltak som kan bidra til en mer samstemt politikk for utvikling. Norske investeringer i utviklingsland har stått sentralt i dette arbeidet. Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling og redusert fattigdom vært tilgang på kapital.

Tre utfordringer.

Det er tre hovedutfordringer som må møtes dersom investeringer skal ha størst mulig effekt på utvikling og fattigdomsreduksjon. Først må investeringen bidra til økt verdiskaping og vekst. Dernest må en sørge for at en størst mulig andel av verdiskapingen blir igjen i landet. Dette kan skje gjennom både direkte pengeoverføringer til staten, slik som skattlegging eller royalties, og gjennom bruk av lokale leveranser og sysselsetting som skaper økonomiske ringvirkninger. Sist er det viktig at bruken av inntekter i vertslandet går til utviklingsfremmende formål.Utenlandsk direkteinvestering utgjør nå den viktigste kilden til kapital i utviklingsland sett under ett. Samtidig ser vi at de minst utviklede landene (MUL), særlig i Afrika sør for Sahara, henger etter. Disse landene mottar bare en brøkdel av utenlandsinvesteringene som bedrestilte utviklingsland får, og bistand er fremdeles den klart viktigste eksterne finanskilden. Utfordringen er altså
både å øke omfanget av investeringer i MUL-land, og sikre at disse bidrar mest mulig til fattigdomsreduksjon.Basert på verdens største oljeformue pr. innbygger, har Statens Pensjonsfond - Utland (SPU) bygget opp et fond som forvalter 1 prosent av verdens aksjer. Mandatet til fondet er å sikre langsiktig avkastning for fremtidige generasjoner, og midlene er stort sett investert i børsnoterte selskaper i vestlige land. På grunn av SPUs krav til sikkerhet og avkastning er det begrenset i hvilken grad Norges oljeoverskudd bidrar til utvikling i fattige land.

Bygge fond.

Med utgangspunkt i at det er kapitalmangel i land med lite utviklede markeder og mangelfulle rammebetingelser, er utvalgets vurdering at det er viktig å se på hvordan myndighetene i rike land kan stimulere til økte investeringer i de fattigste landene. Med bakgrunn i dette, anbefaler Utviklingsutvalget at man i løpet av en 5-årsperiode bygger opp et fond på rundt 10 milliarder kroner for investeringer i lavinntektsland med spesielt fokus på Afrika og MUL. Fondet bør forvaltes av Norfund. Investeringer i ustabile og lite utviklede markeder er ressurskrevende, og det må bygges kapasitet for å sikre utviklingseffekt, god prosjektutvikling og risikostyring. Fondet bør administreres adskilt fra den bistandsfinansierte investeringsporteføljen og eies av Finansdepartementet. Kravene til avkastning må tilpasses en klar målsetting om å øke investeringene i MUL og lavinntektsland, da slike investeringer kan ha en høy risikoprofil. Norge bidrar allerede relativt mye til fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Gjennom å sette av mer av vårt oljeoverskudd til investeringer i fattige land kan vi gjøre enda mer.