Delta og bli vis!

Vi er ikke født som selvstendige individer, vi blir det.

Det sentrale i denne prosessen er menneskets muligheter til å tilegne seg kunnskap, erfare og erkjenne. Nettet byr i så måte på uante muligheter. Med andre ord så er det all mulig grunn til å begjærlig gripe sjansen til en utvidet dannelsesreise gjennom aktiv bruk av internettets mange bruksområder, eksempelvis nettdebatter.

Fra objekt til subjekt

På nettet finnes det uhorvelige mengder tekst. Mange av dem handler i en eller annen grad om deg. Og meg. Eller om saker vi er opptatt av. Der vi før måtte nøye oss med å være stilltiende mottagere av disse tekstene, kan vi i dag delta i utvidelsen og utformingen av dem. Aldri før har så mange deltatt i det offentlige ordskiftet. Aldri før har så mange formulert sine tanker i offentligheten. Oppblomstringen av antall plattformer for nettdebatter og blogger har antatt en slik fart at den er vrien å måle.

Dette representerer en stor seier for demokratiet.

Demokrati er mer enn bare å stemme ved valg

En ofte ytret kritikk av nettdebatter og blogger er den at de ikke beviselig har ført til endringer i samfunnet. Den som har reelle samfunnsendringer som premiss for offentlig deltagelse, tør jeg påstå enten har et noe redusert menneskesyn, eller har misforstått hvordan et demokrati bør utfolde seg. Hvis det er slik at mange av de ytringene vi ser formulert på nettet er verdiløse, så er det betimelig å spørre: Verdiløse for hvem?

Det å kunne delta med egen stemme i en selvstendig dialog med samfunnet rund, vil stimulere til meningsdanning, fellesskapsfølelse og personlig utvikling.

Muligheten til anonymitet sikrer deltagelse fra de som ennå ikke har utviklet stø grunn under bena, der de kan prøve ut sine meninger og standpunkter uten å risikere for mye.

Den dagen samfunnet finner en ytring irrelevant fordi den beviselig ikke fører til endring, den dagen har vi tatt et stort skritt mot instrumentaliseringen av mennesket.

Her skulle det passe godt å vise til Kant: Mennesket må betraktes som et mål i seg selv, og kan aldri bli til kun et middel.

Nettdebatter endrer mennesker

Vi har alle godt av å gjøre oss kjent med det ukjente. Det finnes forbilledlige eksempler i blogguniverset på at dette skjer på bakgrunn av aktivt søkende prosesser.

Enhver som er opptatt av at vi skal ha et inkluderende samfunn, kan ikke unngå å bli beveget der dette skjer rett foran øynene våre. Når den kristne bloggeren Martin går i dialog med en ateistisk legestudent i spørsmålet om kjønnsnøytrale ekteskap, så ender det hele med at Martin skifter standpunkt fra å være fundamentalt imot, til å anerkjenne de homofiles rett til å inngå ekteskap.

Skritt for skritt har vi som fulgte debatten kunnet observere Martins reise fra et kjent landskap og inn i det ukjente, for så å vende tilbake igjen med ny innsikt. Jeg kjenner jeg blir usigelig stolt og håpefull.

Skitt er ikke kanel

I et globalisert samfunn som flommer over av ulike medier som sloss om å servere oss "sannheter", sensasjoner og virkelighetsbilder, er det for individet av avgjørende betydning at det har innsikt i de ulike mediers retorikk. Dagens generasjon er langt mer øvet i å avkle forsøk på overtalelse enn tidligere generasjoner.

Når Dagbladet skriver på forsiden " Mia Gundersen gikk til sengs med Kjell Inge Røkke", så er leserne smarte nok til å forstå at de er blitt utsatt for kynisk manipulasjon etter å ha lest artikkelen inne i avisen. Artikkelen viser nemlig at overskriften verken er sann eller relevant.

Det finnes i hopetall langt mer subtile forsøk på påvirkning enn det nevnte eksempelet over her. Gjennom engasjement og debatt vil leserne kunne øve opp en nødvendig evne til å forstå ulike sjangre, samt øve seg i å stille kritiske spørsmål ved det de leser. Slik får vi bedre lesere, og til slutt bedre medier.

Ta en annens perspektiv

Innvandring og globalisering har brakt nye kulturer helt til dørstokken vår. I møtet med disse krever det øvelse i perspektivtaking for å unngå kollaps i dialogen mellom disse ulike kulturene.

I så måte blir nettet en arena der denne øvelsen kan finne sted. Minoriteter skal ikke bare bli hørt og sett av myndighetsorganer og politikere, også vi medborgere bør utvikle og holde varm vår evne til å konstruktivt forholde oss til det som er oss fremmed.

Det er et problem i samfunnet i dag, at så mange av oss automatisk ignorerer etniske og andre minoriteters behov og bidrag i det kulturelle mangfoldet. Det er en selvfølge og en nødvendighet at det står enhver fritt til å være kritisk, men for å kunne utøve kritikk, er det et premiss at man først setter seg inn i det som skal kritiseres.

Er nettdebattene "den seriøse debattens endestasjon"?

Nettdebatten har måttet tåle kritikk for at den har blitt en arena for ufine innslag. Til det vil jeg svare at ufine ytringer finner vi overalt i samfunnet, men vi avvikler da ikke samfunnet av den grunn.

Det må ikke bli en forutsetning for den offentlige nettdebatten at den skal være mer perfeksjonert og mer problemfri enn debattene som avvikles i andre fora. Selvsagt skal vi ikke tolerere rasisme, sjikane og injurierende ytringer, og derfor hviler det en betydelig bør på alle de skuldrene som bærer et redaktøransvar. Men det er en annen debatt.

I fremtiden vil nettdebatter og blogger bli den viktigste forbindelseslinjen mellom folkets egenopplevde virkelighet og maktapparatet

Det bør stimuleres til deltakelse

Det motsatte av deltakelse er passivitet.

Passivitet er vår tids største trussel mot demokratiet. Det vi ser utfolde seg på nettet i dag, er alt annet en likegyldighet.

I fremtiden vil nettdebatter og blogger bli den viktigste forbindelseslinjen mellom folkets egenopplevde virkelighet og maktapparatet som skal forvalte og utvikle demokratiet.

Nettet er som skapt for fri meningsdanning og offentlig meningsbrytning.

De etablerte autoriteters kolonisering av det offentlige ordskiftet har pågått lenge, nå trenger vi en mer åpen debatt. En nettdebatt, tilgjengelig og fri for alle.