I en kommentar mandag 22. september, avviser Heming Olaussen at Nei til EU vil "ta" EØS-avtalen. I stedet vil han diskutere innholdet i tjenestedirektivet. Det må han gjerne gjøre, men til hvilken nytte? Tjenestedirektivet ble vedtatt i EU for over to år siden, og da hadde det vært gjenstand for debatt i nærmere tre år. Den norske debatten kommer sånn sett nesten fem år for sent. Men det er nå engang slik EØS-tilværelsen fungerer: Vi venter til debatten er tatt og politikken er vedtatt før vi begynner å mene noe. Men det vi mener er bare ja eller nei. Norsk europapolitikk er derfor redusert til å handle om vi er for eller imot tjenestedirektivet, for eller imot datalagringsdirektivet og for eller imot juridiske avgjørelser fattet av EFTA-domstolen. Fordi vi ikke er medlem av EU, er vi blitt redusert til et ja-eller-nei-demokrati uten debatt og uten mulighet til å forme politikken som skal vedtas. Siden vi står uten demokratisk påvirkning, spiller det ingen rolle hva vi mener, og sannsynligheten for at Norge noen gang kommer til å bruke den innbilte reservasjonsretten blir mindre og mindre for hver dag som går.