Dragkamp om kunnskap

konstaterer at norske akademikere glimrer med sitt fravær i Wikipedia, og spør hva som må til for å få dem til å bidra. Spørsmålet er viktig og fortjener å stilles ikke bare til Wikipedia, men til norske leksika i sin alminnelighet: Hva skal til for at et leksikon skal ha appell som formidlingskanal for norske fagmiljøer?

Dragkamp.

Diskusjonen krever en oppdatering om leksikonsituasjonen i Norge - her skjer det nemlig store omlegginger, med betydning nettopp for norske akademikere. Det ligger an til en interessant dragkamp om fagfolkenes hjerter mellom Norges to store leksika - Wikipedia og Store norske leksikon. Wikipedia er viden kjent gjennom høy bruk og omfattende omtale. Det er kommet som en hvirvelvind inn i norsk leksikon-publisering, etter at de første Wikipedia-artiklene ble publisert i 2001, på engelsk. Nettstedet blir omfattet med stor interesse for sin nytenkende kollektive ansvarsmodell der alle brukere kan bidra til alle artikler, fritt og usignert, Wikipedia har hatt en svimlende suksess på verdensbasis, og har åpnet alles øyne for at leksikon på Internett er viktig, nyttig og gratis.

Ny modell.

Store norske leksikon (SNL) har nettopp bekjentgjort en total omlegging som vil se dagens lys i januar. SNL har gjennom en årrekke fylt rollen som nasjonalleksikon, og vært en flittig brukt formidlingsplattform for norske fagfolk, senest i den siste bokutgaven 2005- 06. Siden 2006 har SNL ligget på været med en nøktern Internett-versjon - en betalingstjeneste med lav trafikk, mens det ble arbeidet bak kulissene med en total fornyelse. Den nye modellen skapes i samarbeid bl.a. med Nasjonalbiblioteket og Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, undergitt Kulturdepartementet.

Fagfolk går god for innhold.

Omskapningen av SNL er på mange måter inspirert av Wikipedia. På ett sentralt punkt avviker SNL fra Wikipedia og fører arven videre fra det klassiske nasjonalleksikon: Det holder fast ved prinsippet om synlig fagansvar, det at en utvalgt fagautoritet går god for innholdet innenfor sitt fag. Dette prinsippet har vært bærebjelken i leksika helt fra 1700-tallets nyskapninger Encyclopædia Britannica og den store franske Encyclopédie. I Britannicas utgaver i første del av 1900-tallet var f.eks. Sigmund Freud en høyst synlig fagansvarlig for emnet psykoanalyse. Om akkurat dét var godt eller dårlig, kan diskuteres; synlig var han.

Gratis for alle.

Utover dette åpnes SNL opp: SNL blir gratis for alle; det må til for å være synlig på det viktigste av alle arenaer i informasjonssamfunnet - Googles første-side. Inntektene til leksikondriften må dermed skaffes gjennom Internetts nå så hevdvunne forretningsmodell - ADS (annonser, donasjoner og støtte). Og i og med dette frisleppet av SNL kan vi nok slå fast at Norge har sett sin siste utgivelse av storleksikon i bokform.SNL byr heretter på spontan oppdatering rett i webbrowseren, slik som i Wikipedia - men vel å merke bare for den utpekte fagansvarlige. Forbedringsforslag og nye artikler skal kunne skrives og redigeres på direkten også av vanlige brukere, men da spesielt merket som brukerartikler. Den som står som ansvarlig for en artikkel, vises oppe i artikkelens høyre hjørne, enten man er fagansvarlig eller vanlig bruker.

To typer artikler.

Nettstedet vil dermed omfatte to typer artikler: a) en stor indre kjerne med kvalitetssikrede artikler som er gått god for av den fagansvarlige, f.eks. artikkelen om den kjente Sunnmøre-kunstneren Ørnulf Opdahl, og b) en ytre krets med brukerartikler som venter på evaluering av billedkunst-fagansvarlige, f.eks. artikkelen om den ikke fullt så kjente Ottadal-kunstneren Wilhelm Bjertnes, som er ført i pennen av en lokalpatriot.Det blir åpning for artikler på nynorsk for de fagansvarlige som foretrekker det. Det blir åpen kildekode (fritt kopierbar programvare), og åpne rettigheter for alle forfattere som ønsker det for sitt stoff. Og det blir åpning for et større kollegium med fagansvarlige enn tidligere, med vesentlig flere norske eksperter på små områder. Frem mot januar pågår en stor kampanje for å sette sammen dette landslaget.

Fagfolkenes opsjon.

Med dette gis norske fagmiljøer valget mellom to ulike modeller for å formidle sitt fagområde i leksikonform, med appell til hver sin type fagformidler:

Kreditering og faglig status:

En fagformidler som trives med å bidra uten navns nevnelse, vil foretrekke Wikipedia. En fagformidler som foretrekker å stå som profilert ansvarlig for sitt fag og for enkeltartiklene innen faget, vil foretrekke SNL.

Samarbeidsform:

En fagformidler som trives med å arbeide kollektivt, vil foretrekke Wikipedia. En fagformidler som foretrekker å bygge sitt fag opp for egen regning uten at andre endrer innholdet, vil foretrekke SNL.

Honorering:

SNL honorerer fagansvarlige i henhold til satser fremforhandlet med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Wikipedia-arbeid er dugnadsbasert.

Trafikk og bruk:

Wikipedia vil inntil videre ha høyere trafikk og mer yrende liv enn SNL.

Kildereferanse:

Med synlige ansvarlige vil SNL oppfylle et av de klassiske kravene til kildereferanse og vitenskapelig etterprøvbarhet - at avsender er identifisert. Wikipedia legger på sin side vekt på å belegge sine kollektivartikler med kildehenvisninger.

Vitenskapelig merittering:

Her er Wikipedia og SNL i samme båt: Inntil videre vil ikke bidrag i noen av leksikaene være poenggivende i universitetenes system for kanalisering av midler til forskere og institutter. Det er en viktig oppgave for SNL å arbeide for en endring her. Norske leksika er en viktig plattform for formidling av de ulike fagene til allmennheten, for systematisering av fagets begrepsapparat, og for befestning av norsk fagterminologi. Med eller uten poenguttelling bør mange akademikere kunne finne det meningsfullt å formidle sitt fag gjennom det nye Store norske leksikon som åpnes i januar 2009.