Troverdighet. Da debatten om boken til Amal Aden om det vanskelige livet til jenter i somaliske familier i Oslo var på sitt mest intense for en tid siden, kranglet forskere og ledere for frivillige organisasjoner om hvorvidt boken er troverdig. Jeg ønsker å vende søkelyset mot barnas situasjon. Diskusjonen har handlet om dette gjelder alle somaliere, og om påstandene i boken fører til stigmatisering av somaliere som gruppe. De utsatte barnas situasjon bør være det vesentlige her, og ikke hensynet til voksne som føler seg urettferdig stigmatisert. Som forfatteren sier i et intervju; det er mer alvorlig at unge jenter hver dag gjennomgår krenkelser og overgrep enn at voksne menn føler at deres kultur blir krenket.

Voldsutsatte barn.

Kvinnen med pseudonymet Amal Aden er ikke den eneste stemmen som har sagt at barn lider i enkelte innvandrermiljøer. En NOVA-undersøkelse fra 2007 viser at barn i minoritetsfamilier har markant høyere risiko for å bli utsatt for vold fra foreldre. Annen forskning viser at det er en klar overvekt av barn med minoritetsbakgrunn i barnevernet som blir utsatt for fysisk vold fra foreldrene. Informasjonstelefonen om tvangsekteskap har stadig økende pågang. Vi må innse problemet og gjøre noe med det, og ikke stoppe opp fordi vi er redde for å stigmatisere voksne innvandrere.

Orker ikke konsekvensene.

Talspersoner med somalisk bakgrunn er blant dem som har trukket Amal Adens troverdighet i tvil. Dette provoserer meg. Enkeltstemmer skal høres fordi vi av erfaring vet at kvinner som utsettes for vold og overgrep i lukkede miljøer har vanskelig for å si fra.

Må forstå alvoret.

I boken til Amal Aden beskrives en unnfallenhet fra ansatte i skolen som er helt uholdbar. Foreldre skal innkalles til skolen for å forstå alvoret i situasjonen. Vi kan ikke la ting skure og gå. Aktiv dialog med foreldre og konkrete sanksjoner når barn ikke møter på skolen, er nødvendig.

Politiet har et ansvar.

Jeg forundres også over at norsk narkotikapolitikk tilsynelatende ikke gjelder for somaliske menn, og andre som misbruker khat. Som alle andre rusmidler, representerer khat et problem for familier som blir rammet av misbruket. Khat er forbudt etter norsk lov, og misbruk er til stor skade for egen mulighet til å få jobb og integrere seg i landet, samtidig som det ødelegger familier. Politiet har et ansvar for å reagere på lovbrudd uansett etnisk bakgrunn, og dette må komme også somaliske barn til gode.

Bak en tåke av "kultur".

Kultur skal aldri være en unnskyldning for vanskjøtsel og omsorgssvikt. Voksne må tåle at det blir satt søkelys på kulturelle praksiser som er skadelige for barn. Disse barna har samme rettigheter som alle andre barn i Norge og må ikke gjemmes bak en ugjennomtrengelig tåke av "kultur".