Helbredere. I Aftenposten 10. oktober intervjues Ingar Sletten Kolloen om sin bok om helbrederen Joralf Gjerstad, Snåsamannen . Bokutgivelsen er gledelig og betimelig. Jeg må imidlertid påtale en påstand i intervjuet: "I en bransje der 99 av 100 er sjarlataner, er Joralf Gjerstad et særsyn, sier Kolloen".Jeg vil etterlyse datagrunnlaget for denne påstanden. Etter at jeg i min ungdom ble hjulpet av healing der intet annet virket, begynte jeg å studere de folkelige og moderne helbredere og håndspåleggere, både under medisinstudiet midt på 70-tallet og senere i min legegjerning. Sjarlataner finnes i alle bransjer, men de flere hundre healere jeg har møtt og undersøkt, har stort sett utmerket seg ved oppriktighet, dedikasjon og at de har måttet ofre mye ved å ha evner i utkanten av det som blir definert som "normalt".

Utdannelse.

De senere år har denne gruppen vært i vekst, og flere utdanninger av minst tre års varighet finnes bare i Norge. Forskning på healing er i sterk vekst, parallelt med en økende integrering i helsevesenets tilbud. I forbindelse med arbeidet på min nylig utgitte fagbok om komplementær og alternativ behandling, På vei mot en integrert medisin, hadde jeg et studieopphold ved Department of Integrative Medicine, Dana-Farber Cancer Institute/Harvard Medical School, der healing praktiseres som en integrert del av sykehusets tilbud til pasientene. Mine intervjuer med håndspåleggere og healere viser at disse ofte har forlatt prestisjefylte og godt betalte stillinger for å følge det de opplever som et kall til å hjelpe, oftest med lav inntekt og latterliggjøring som bivirkning.

Hvilket datagrunnlag?

Men mennesker med plager fortsetter å strømme, ikke bare til Gjerstad, men til
tusentalls andre som arbeider på
lignende måter - ikke fordi de blir lurt, men fordi de bruker jungel-
telegrafen til å fortelle at de er blitt hjulpet. Jeg ser med stor glede på at Gjerstad får den anerkjennelsen han fortjener. Men når Kolloen stempler de 99 andre i samme bransje som sjarlataner, plikter han å opplyse om datagrunnlaget for påstanden, særlig fordi mitt datagrunnlag, samlet gjennom 34 år, gir helt andre konklusjoner. Forskning på healing og healere motsier også Kolloens påstand - referanseliste kan fås ved henvendelse til undertegnede.

Stereotypier.

Gledelig nok tar vi i vår tid oppgjør med negative stereotypier om "de andre", det være seg utlendinger eller homofile. Negative stereotypier om healere blir derimot stadig gjentatt, uimotsagt, i det offentlige rom. Dersom Kolloen ikke kan bevise sin påstand, mener jeg at han bør beklage sitt utsagn overfor de mange seriøse kolleger av Gjerstad som ofrer mye for å kunne hjelpe mennesker i nød.