Psykiatridebatten. SINTEF Helse/Samdata publiserte 15. oktober en sektorrapport som viser at til tross for kraftig ressursvekst i psykiatrien de siste årene, er ikke omfanget av tvangsinnleggelser blitt redusert.Jeg benytter anledningen til å rette fokus mot årsaken til at tvangsbruken må reduseres, nemlig dens negative effekter.

Stort dyp.

Psykisk helsevernlov sier at man skal legge særlig vekt på belastningen av tvang, og at de gunstige virkningene klart skal oppveie ulempene.Jeg opplevde det å være tvangsinnlagt som en dypt provoserende krenkelse. Og det å være tvangsmedisinert var en total ydmykelse, et endeløst mareritt. Ingen positive effekter kunne ha legitimert det jeg ble utsatt for.Mange flere ord kunne vært brukt. Senvirkningene er også et kapittel for seg.

Usett smerte.

Psykiatrien begår hvert år tusenvis av tvangsvedtak, og bør etterhvert ha opparbeidet seg en lang liste over negative effekter av tvang. Hva er de mest hyppige og dyptgripende belastningene og ulempene av tvang? Jeg håper at tvangsansvarlige psykiatere og psykologer vil svare. En systematisert oversikt over de vanligste og de alvorligste bivirkningene av tvang, vil kunne antyde om psykiatrien har sett noe av den psykiske smerte vi er blitt påført.Men dersom dere hadde sett ubehaget dypt nok, så ville dere stanset tvangen, for godt.

Anerkjent metode.

Kan dere beskrive den faglige teorien som brukes for å avdekke og vektlegge belastninger og ulemper av tvang? Dere må ha noe mer enn bare erfaringsbasert skjønn å vurdere ut fra.Tilsynsmyndigheter bør også være interessert i dette.

Lovlig pinsel.

Solskinnshistorier om dem som har fått hjelp gjennom tvang er bra, men de blender for tvangens smerte. Det er på tide å forstå dybden av dette mørket.Den dagen det går opp for Stortinget hvor dypt dette mørket faktisk er, vil ikke psykiatrisk tvangsbruk bare bli redusert, men strengt forbudt gjennom straffeloven.Nødrettsparagrafen vil håndtere faresituasjoner.