Karina Hellum og Håkon Haugli fra Aps homonettverks aggressive misjonstog gjør nettopp dette og bekrefter 15. oktober mitt poeng: At homo-bevegelsen i møte med kritiske bemerkninger altfor raskt tyr til demonisering av motstandere med anklager om intoleranse og mangel på respekt. Selvsagt støtter undertegnede ikke drap på hverken homofile eller kristne i Iran. Virkeligheten er ikke så ensidig at dersom man er kritisk til Aps homonettverks argumentasjon, er man dermed automatisk for dødsstraff i Iran. Kravet om toleranse er derimot i ferd med å bli et hersketeknisk moteord. Forhåndsdefineringen av hvilke perspektiver som regnes som "tolerante" er så sterk at det i praksis hemmer den frie tanke. Ordet toleranse betyr ikke at den ene part må nesegrus bøye seg for den andre, heller ikke at alle skal bli enige til slutt, noe det bør være takhøyde for i et pluralistisk demokrati. Toleranse må gå begge veier: Hvor er så homo-
bevegelsens respekt overfor den verdikonservative minoriteten?