Sist fredag utløp svarfristen for høringen rundt rapporten fra Telmarksforsking i Bø om "Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold 2006". Resultater fra undersøkelsen skal nå tas i bruk i utformingen av praktisk politikk. En ting er sikkert, det finnes millionærer blant skjønnlitterære forfattere, det finnes sogar mangemillionærer blant dem! Det er hyggelig, selv om det fører til at de gjennomsnittsinntektene en finner for denne gruppen, ikke er representative. Ifølge levekårsundersøkelsen er gjennomsnittsinntekten til en skjønnlitterær forfatter kroner 216 500 for kunstnerisk arbeid. Selv om denne er lav, tjener i virkeligheten de fleste forfattere langt mindre på kunstnerisk arbeid. Når en ikke bruker gjennomsnittsinntekt, men medianinntekt viser undersøkelsen at halvparten av de skjønnlitterære forfatterne tjener mindre enn 164 100 kroner i året på kunstnerisk arbeid! De siste dagene har enkelte medier problematisert at det er mange forfatterdebutanter som aldri får utgitt mer enn én bok. Andre får ikke utgitt flere enn to. Faktum er at mange slutter å skrive etter noen år uten å kunne vise til noe egentlig forfatterskap. Levekårsundersøkelsen peker på at kunstnernes inntekter ikke holder tritt med resten av befolkningens inntekter. Samtidig viser undersøkelsen at selv om kunstnergruppen vokser, så skjer det ingen foryngelse i den. Med tanke på det relativt store antallet en- og toboksforfattere, kan det hende en må innse at disse har forstått at de ikke vil klare å leve i en alminnelig forfatterøkonomi. Spørsmålet i fortsettelsen vil bli om norske politikere ønsker å legge til rette for at kunstnere skal ha en kunstnerinntekt de kan klare seg på i Norge, gjennom å øke stipendenes størrelse.

Undersøkelse.

I kjølvannet av levekårsundersøkelsen blant kunstnere utformet Forfatterforeningen et minispørreskjema til sine medlemmer rundt forfatterøkonomi. Usikkerhet, stor variasjon og uforutsigbarhet, er svar som stadig gjentas av forfatterne på spørsmålet: Hva karakteriserer etter din mening en forfatters økonomi? På spørsmål om det er vanskelig eller ikke å få banklån på bakgrunn av vedkommendes økonomi svarer 50 prosent av forfatterne at det er problematisk.Selv om det er mange som sliter med økonomien i disse dager, er dette et høyt tall. Og det er ikke bare fordi samlet inntekt er så lav at det er umulig å betjene et lån, men fordi forfatterens økonomi er uforutsigelig og sjelden kan dokumenteres gjennom regelmessige lønnsslipper, slik bankvesenet ønsker det. I årets forslag til statsbudsjett ser en at en fortsetter en omdisponeringen av garantiinntekter til arbeidsstipender, uten at de omdisponerte pengene beholdes i den kunstnergruppen som har mistet garantiinntektene i utgangspunktet. Når man gjør det, har man i realiteten konkludert med at kunstnernes gjennomsnittsinntekter ikke behøver å heves: For noen grupper, snarere tvert imot. En legger opp til at kunstnergruppene skal slåss seg imellom i en slags utjevningskamp som vil opprettholde det generelt lave inntektsnivået blant kunstnerne. Jeg håper at kulturministeren vil bruke kunstnerundersøkelsen til det innlysende, nemlig å iverksette tiltak for å heve inntektene innenfor kunstfeltet. Vi får ikke kvalitetskunst ved at kunstnerne må bruke store deler av sin tid på annet arbeid enn det kunstneriske. Det blir heller ikke flere Ut og stjæle hester eller Sofies verden om vi aksepterer at den generelle forfatterøkonomien er så dårlig at flere og flere forfattere ser seg nødt til å gi seg etter to bøker.