Ikke hele problemet.

A-magasinets sak «Æresånøyea» 28. november belyser hvordan tekster med skrive- og tegnsettingsfeil kan skape misforståelser og trekke oppmerksomheten bort fra budskapet. Som språkkonsulenter ser vi likevel at det ikke er skrive- og tegnsettingsfeilene som er hovedproblemet i de tekstene vi møter i det offentlige og i næringslivet. Hovedproblemet er at de som skriver, skriver mer for seg selv enn for leserne.

Tekstens oppgave.

Når vi skriver i jobbsammenheng, skal tekstene alltid utføre en oppgave. Det er alltid en grunn til at vi skriver, og vi skriver alltid for én eller flere lesere. Likevel glemmer vi gjerne leserne når vi skriver. Dermed risikerer vi at de ikke får tak i hva teksten ønsker å kommunisere, og hva teksten egentlig vil dem. Da hjelper det lite at komma står på rett plass, og at ovenfor og overfor er brukt korrekt.

Ikke hensiktsmessige.

Ett eksempel på tekster som ofte er korrekte, men ikke alltid hensiktsmessige, er stillingsannonser. Tradisjonelt har stillingsannonsen vært en nøktern tekst som har beskrevet jobben på en stikkordsmessig måte. Men hvis du skal rekruttere gode kandidater som allerede er fornøyd med den jobben de har, blir det viktige å overbevise de beste kandidatene om at denne stillingen er interessant nok til at de bør skifte jobb. Et annet eksempel er offentlige skjema. Hvor mange offentlige skjema er ikke korrekturlest side opp og side ned og derfor helt korrekte, men likevel uforståelige for dem som skal fylle dem ut? Juristene sørger for at skjemaet juridisk sett er vanntett, mens klart og forståelig språk nedprioriteres.

Detaljer i fokus.

Når Per Egil Hegge hver dag gjør et stort nummer av språklige detaljer i Aftenpostens språkspalte, kan vi få inntrykk av at det er på korrekturnivået slaget om den gode teksten står. Vi språkkonsulenter jobber med mange ulike typer tekster, og vi ser at både skrive- og tegnsettingsfeil, tungt og uklart språk, moteord og klisjeer, utydelig hovedbudskap og uklar vinkling av innholdet utgjør trusler mot det gode språket og den tydelige kommunikasjonen.

En tekst blir god først når perspektivet og språket er tilpasset leseren.