Denne sammenblandingen skaper antisemittisme, men også kritikkløs støtte til Israel. Israel er tjent med en slik sammenblanding. Men Israels ideologiske fundament, den politiske sionismen, er snarere europeisk enn jødisk tankegods. Ifølge sionismen har jøder krav på en nasjonalstat i det historiske Palestina.

Sammenblanding.

I Norge bidro rabbi Melchior lenge til sammenblandingen. Han skilte ikke mellom rollen som rabbi og rollen som politisk aktiv sionist. I dag distanserer Det mosaiske trossamfunnet seg heldigvis tydeligere fra den israelske ambassadens omfavnelser.

Den akademiske og kulturelle boikotten av Israel bygger på erfaringene fra tilsvarende boikott mot Sør-Afrika. Boikotten retter mot den israelske statens akademiske og kulturelle institusjoner, og mot personer som representerer disse institusjonene.

Utenriksdepartementets seminar for norske og israelske forskere i november, er et godt eksempel på hva som bør boikottes. Et hovedtema var informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Der leder Israel an globalt, takket være finansiering fra Israels og USAs forsvarsbudsjett. Et annet hovedområde var medisinsk forskning. Hvor mange medisinske forskere vil benytte samarbeidet til å diskutere israelske legers medvirkning ved tortur av palestinske fanger, eller den israelske legeforeningens motvilje mot å fordømme slik praksis?

Akademisk frihet.

Palestinske akademikere har hverken akademisk eller annen frihet. Vi derimot, kan drøfte den akademiske frihetens innhold og grenser med israelerne på like fot. Den akademiske friheten forplikter både oss og dem. Akademisk og kulturell boikott blir lagt merke til i Israel, og åpner for en ærligere meningsutveksling enn UDs seminarer.