Utrygg by. Forrige fredag kveld besøkte jeg et av Oslos utesteder på Youngstorget. Der var det topp stemning, og jeg ønsket ikke å dra fra stedet før det stengte i 03-tiden.

Jeg var sammen med venner, men de bor midt i sentrum, med gangavstand fra utestedet. Så i tretiden bestemte jeg meg for å dra hjemover. Jeg ønsket å ta drosje, siden jeg bor på Carl Berner.

Fullt av folk

På Youngstorget var det fullt av folk. Jeg vil kalle det kaos, folk ropte, skrek etter drosjer som ikke var ledige, og på toppen av det hele sto piratdrosjene linet opp i desperasjon etter å kjøre bargjester hjem for en billig penge. Dette var uaktuelt for meg, jeg foretrekker definitivt en ordentlig drosje som kan frakte meg trygt hjem.

Ingen ledige drosjer

Problemet oppsto da jeg fant ut at det ikke var en lysende, ledig drosje i mils omkrets. Jeg ble tipset om at hvis jeg gikk til Stortorvet, var det større muligheter for å få en drosje på drosjeholdeplassen.

Fulle og hissige mennesker

Det som møtte meg var ikke drosjer, men en ca. 25 meter lang kø med fulle og hissige mennesker, som var forbannet og oppgitt over at det ikke var noen ledige biler.

Mannen foran meg i køen forsøkte å angripe alle de fulle drosjene som passerte, og jeg følte meg med ett ikke særlig trygg.

Jeg befant meg i et kaos av mennesker, uten å vite hva jeg skulle gjøre. Tanken var å tusle vestover, men jeg tenkte at Karl Johans gate ikke var særlig mye bedre nå i julebordsesongen, så jeg gikk tilbake, i retning Youngstorget, og bestemte meg for å gå mot Grünerløkka. Erfaringsmessig er det litt større muligheter for å få drosje der.

Ikke vektere eller politi

På vei tilbake gjennom Torggata følte jeg meg utrolig alene og utsatt, fordi det overalt var store gjenger med menn, jeg så ingen andre kvinner. Jeg stusset over at det ikke var noen vektere/politifolk i nærheten, og presset håndvesken min enda tettere til kroppen.

Slåsskamper

Etter å ha passert Youngstorget videre gjennom Torggata, ble jeg vitne til noe jeg kunne vært foruten. Der hersket det fullstendig kaos. Store gjenger sto og skrek til hverandre, mange ravende fulle, og jeg fikk plutselig følelsen av å være i et helt annet land midt på natten. Jeg ble redd, og begynte å småløpe. Da hører jeg plutselig et hyl, og ser en mann bli slengt i bakken av to andre menn, og de sparker ham i hodet til han blir liggende livløs. Folk rundt står og ser og roper. Fortsatt er det hverken politi eller vektere i nærheten.

Ble fulgt til drosje

Jeg begynte å løpe. Og kjente gråten i halsen. Kunne dette være mulig? Min egen by? Skrekkslagen passerte jeg broen over Akerselva, og hørte at noen kom løpende etter meg. En eldre mann tok tak i armen min, og lurte på hva som hadde skjedd. Jeg forklarte ham hvor redd jeg var, og han sørget for å følge meg trygt over broen, og inn i en drosje på Schaus plass.

Takk til han som hjalp

Jeg vil takke mannen for hjelpen, det var utrolig fint gjort.

Samtidig vil jeg stille spørsmål ved hva som foregår i byen om natten, og hva som blir gjort for å opprettholde ro og fred.

Skal det bli slik at vi ikke kan være på steder til stengetid fordi vi ikke vet om vi er trygge som kvinner i byen vår? Hvor er politiet? Og hvor langt skal dette gå? Hvor mange tilfeller av overfall må skje før noe blir gjort?

Jeg krever som ung kvinne i Oslo by at jeg skal føle meg trygg. Er det for mye å forlange i et av verdens rikeste land?