Bare tull om «Musevisa»

Det som i de siste dagene er blitt sagt og skrevet om Alf Prøysens «Musevisa», er bare tull og eksempler på slett kildegranskning.

Ifølge flere medier skal NRKs Lauritz Johnson ha refusert en strofe av Prøysens vise, der en sulten, gammel katt spiser opp musene. Det skal ha blitt for sterk kost for «onkel Lauritz». Strofen har nå dukket opp igjen i NRKs arkiver etter lang tid i utlendighet – og er tatt med i ei nyutgitt bok av Vidar Lønn-Arnesen. Det er sistnevnte som nå sprer denne historien med brask og bram. Den er full av fordreininger og feilinformasjon.

I min biografi om Prøysen fra 1992 har jeg en lengre skildring av «Musevisas» tilblivelse. Kildene mine var to av Prøysens nærmeste venner i ungdommen – Knut Fjæstad og Arnljot Høyland. Begge var meget presise kilder. Fjæstad hadde ei kladdebok fylt med utkast til visa. Det er ingen spor av noen sulten katt i de utkastene. Høyland (som har skrevet melodien til «Julekveldsvisa») beskrev livfullt for meg hvordan Prøysen senhøstes 1946 (ikke 1948, som det nå er blitt sagt) ringte til ham fra en telefonkiosk på Vestbanen.

Usikker på refrenget.

Om Høyland kunne komme dit med en gang? Høyland lurte på om det var noe galt? Nei, men trubaduren som nettopp hadde sluttet som fjøsrøkter, var blitt bedt av Johnson i Kringkastingen om å skrive ei julevise for barn, og nå skulle han opp og prøvesynge den. Høyland dro til Vestbanen, og ble der vitne til at Prøysen bøyde seg over bordet og sang den nye visa svakt.

Da han var ferdig, kom det frem at han var usikker på refrenget, det om at musene skulle være glade på julekvelden, for mus var jo skadedyr. Kom Lauritz Johnson til å slå ned på det? I tilfelle hadde dikteren skrevet en alternativ slutt. Men før Høyland fikk hørt den, svarte han at han trodde Johnson ville godta visa slik den var. Senere angret an på at han ikke fikk høre den andre slutten.

Snudd på hodet.

Det er sikkert denne slutten som nå er dukket opp igjen. Men hvor har Lønn-Arnesen det fra at Johnson sensurerte strofen med katta? Det han sier er nemlig Høylands historie snudd på hodet. Dessuten er Lønn-Arnesens utsagn kraftig nedsettende for Lauritz Johnson, grunnleggeren av Barnetimen for de minste. Er Da Capo-mannen sikker på at han har rett? Hvem er kildene hans?

Alt tyder på at strofen om katta er nødløsningen, den alternative strofen, som Prøysen (eller Johnson) kastet i papirkurven etter å ha funnet ut at originalen var bra nok. Og originalen er den «Musevisa» vi kjenner i dag. Prøysen var nemlig dyrevenn – og ikke minst av små, utskjelte mus!

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Terror truer hele det norske folket. Ikke muslimer, jøder, kristne, ateister eller homofile

Mandag er muslimenes høytidsdag Eid. I år preges den av trusler om terror. Står vi samlet som ett folk taper terroristene, mener Nasir Ahmed.

Det er bedre å leve i et kjent helvete enn i et ukjent paradis

Med diagnosen angst er jeg alltid redd, alltid i beredskap. At hele landet er i terrorberedskap gjør angsten verre.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer