Virus. På 80-tallet gjorde Harald zur Hausen en viktig oppdagelse: Han fant at livmorhalskreft hos kvinner forårsakes av bestemte typer virus. Han mottok i år Nobelprisen i medisin for dette. En konsekvens av zur Hausens funn er at jenter nå kan vaksineres mot livmorhalskreft. Etter anbefaling fra norsk fagmiljø har Stortinget i statsbudsjettet for 2009 bevilget penger til innføring av vaksine mot livmorhalskreft i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet.

Livmorhalskreft.

Virusene som forårsaker livmorhalskreft smitter ved seksuell kontakt og tilhører en gruppe virus kalt HPV (humant papillomavirus). Det finnes mange typer HPV, hvorav noen kan forårsake kreft. Siden kunnskapen om HPVs rolle i kreftutvikling er såpass ny, er bevisstheten om fenomenet lav. En undersøkelse i regi av Kreftregisteret viste at kun en tredjedel av norske kvinner i alderen 18-45 år noensinne hadde hørt om HPV. En vellykket innføring av massevaksinasjon av jenter er avhengig av omfattende informasjonskampanjer rettet både mot jenter/kvinner, foreldre og helsepersonell. Brosjyrer hos fastleger og helsesøstre er neppe nok.

De fleste smittes.

HIV-smitte gir verdens vanligste seksuelt overførbare infeksjon. De fleste seksuelt aktive menn og kvinner smittes av HPV i løpet av livet. Det er således ingen stigma knyttet til å ha HPV; har du sex er det sannsynlig at du har, har hatt eller får HPV. De fleste smittes uten å merke det fordi immunforsvaret bekjemper viruset, men enkelte kvinner blir ikke kvitt det. En slik vedvarende infeksjon kan, via flere forstadier, utvikle seg til livmorhalskreft. Rundt 290 norske kvinner rammes årlig av livmorhalskreft og 90 dør som følge av sykdommen. Livmorhalskreft rammer også relativt unge kvinner. Vaksinen som finnes i dag beskytter mot de to typene av HPV som forårsaker om lag 70 prosent av krefttilfellene i livmorhalsen. I tillegg til å redusere forekomsten av livmorhalskreft betraktelig, vil vaksinen høyst sannsynlig bidra til at færre kvinner må opereres for forstadier til livmorhalskreft, inngrep som øker risikoen for aborter og for tidlige fødsler.

Viktig program.

Vaksinen forhindrer fremtidig smitte, men har ikke kurerende effekt dersom man allerede er smittet. I et effektivt massevaksinasjonsprogram er det derfor viktig at den gis før forventet seksuell debutalder, som blant norske jenter i snitt er mellom 16 og 17 år. Stortingets vedtak om å innføre HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet vil medføre at alle jenter i syvende klasse blir tilbudt vaksinen fra skoleåret 2009/2010. Vaksinasjonsprogrammet ledes av Folkehelseinstituttet.

Mange land har allerede vedtatt å massevaksinere unge jenter mot HPV. Flere av disse har valgt å tilby vaksinen også til eldre jenter i programmets startfase. Både gutter og noe eldre jenter kan ha nytte av vaksinen, men undersøkelser viser at å favne også disse gjennom massevaksinasjon er mindre kostnadseffektivt enn kun å fokusere på de yngste jentene. Sannsynligvis er dette bakgrunnen for at norske myndigheter har vedtatt å massevaksinere kun jenter i syvende klasse.

Effektiv vaksine.

De første kvinnene som mottok HPV-vaksinen har nå vært vaksinert i cirka seks år. Grundige tester av disse kvinnene viser at vaksinen forhindrer nesten alle tilfeller av forstadier til livmorhalskreft forårsaket av de to HPV-typene det vaksineres mot. En annen god nyhet er at det ikke er påvist noen alvorlige bivirkninger av vaksinen. Vaksinen har altså vist seg både effektiv og trygg. Kreftregisteret har vært og vil fortsette å være delaktig i utforskning av vaksinen.

Det er utvilsomt at vaksinasjon har ført til bedring av folkehelsen. For eksempel er kopper utryddet, og BCG-vaksinen er på vei ut av vaksinasjonsprogrammet fordi tuberkulose har blitt en så sjelden sykdom at det ikke lenger er nødvendig å vaksinere bredt mot den i Norge. På lang sikt kan noe lignende skje med HPV-relatert kreft. Det er nå opp til fagmiljøet og helsemyndighetene å informere tilstrekkelig om vaksinen slik at vår tids unge jenter kan løpe en lavere risiko for å få livmorhalskreft som voksne.