Teori og praksis. I Aftenposten tilbakeviser både utenriksminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen at regjeringen har noe ugjort i forhold til å støtte menneskerettighetsforsvarere i Russland. Andersen understreker at det ikke er noen formelle kriterier i veien for å overføre forfulgte menneskerettighetsforsvarere fra Russland til Norge på flyktningekvote. Det er riktig, men poenget er at med unntak av en eneste søknad, har ingen av sakene Helsingforskomiteen har fremmet på kvoten de siste tre årene blitt innvilget. I årene før fikk vi innvilget en rekke saker. Det kan derfor virke som det er forskjell på rød-grønn teori og praksis.

Regjeringens burde bidra.

Dette innebærer blant annet at russiske borgere fra Nord Kaukasus som ville hatt sterke saker i Menneskerettighetsdomstolen, ikke tør å fremme dem på grunn av utstrakt forfølgelse. Hvis Norge ønsker å «støtte Europarådets viktige arbeide på feltet», slik Støre skriver, burde regjeringen etter vårt syn også bidra til at russere får tilgang til Domstolen i Strasbourg. I tillegg burde regjeringen studere brevet Arbeids- og inkluderingsministeren nylig mottok fra to av Europarådets fremste representanter, parlamentarikerne Dick Marty og Holger Haibach, som er rapportører på henholdsvis Nord Kaukasus og menneskerettighetsforsvarere.

Sveitseren Dick Marty er en av de mest fremtredende menneskerettighetsforsvarerne i Europa, kjent fra blant annet avsløringen av CIAs fangetransporter via europeiske flyplasser. I brevet av 8 desember i år kritiserer Europarådets rapportører Norge for å avslå asylsøknadene til to russiske menneskerettighetsforsvarere basert på en skjønnmalt virkelighetsbeskrivelse av situasjonen i Nord Kaukasus. Rapportørene ber om at Utlendingsnemnda tar opp saken til de to menneskerettighetsforsvarerne på nytt, og advarer om at praksisendringen i asylsaker fra Nord Kaukasus kan føre til at Norge bryter med sine internasjonale forpliktelser i FN og Europarådet.

Må følges opp.

Norge har så vidt vi vet ikke mottatt lignende brev fra Europarådet tidligere. Jeg tviler ikke på at regjeringen ønsker å støtte både menneskerettighetsforsvarere og Europarådet. Men en slik støtte kan ikke bare ytres av utenriksministeren, den må også følges opp i praksis av norske utlendingsmyndigheter.