Andreas Skartveit mener at jeg ikke forstår hva krig er (Aftenposten 23. desember). Riktignok var jeg infanterijeger og bedrev sabotasjeaksjoner i militæret, men det er helt korrekt at jeg ikke vet hva slags mekanismer eller alvor som inntreffer i krig. Min generasjon vet ikke hva vi skal mene om krigen, og vi må prøve og feile oss frem til et standpunkt.
Det er mye ved krigen jeg ikke skjønner, men jeg er ikke imponert over nordmennenes håndtering av den. Fremdeles ser den eldre garde splinten i andres øye og ikke bjelken i sitt eget, når folk som er kritiske til glorifiseringen av motstandsbevegelsen blir stemplet som NS-ere. Motstandskampen representerer primært et plaster på nordmennenes sjelelige sår. Jeg anerkjenner de få som gjorde motstand, men har ingen respekt for dem som forstørrer innsatsen og lager propaganda av dette i etterkant. I krig finnes det ingen helter.
Skal vi lære noe av 9. april er det at vi må ha et sterkt forsvar med profesjonelle soldater tilpasset postmoderne krigføring, slik at vi unngår denne type motstandskamp en gang til.
Jeg skjønner ikke behovet for å stille opp helter og fiender i etterkant av krig. Det er de færreste forunt å være enten engler eller djevler. Vi mennesker opererer gjerne i gråsoner. Hvorfor er det ingen som snakker om gråsonene? For eksempel samarbeidet den norske industrien i stor utstrekning med tyskerne, og leverte råstoff til den tyske krigsmaskinen. Målt opp mot dette samarbeidet, representerte motstandsbevegelsen et nålestikk.
Jeg skjønner ikke redselen for å vekke til live det slumrende nazidyret. Jeg har fått noen heiarop fra individer med dunkle motiver, men jeg har ingen tro på at meningsmotstandere skal «snikmyrdes». Folk med mye mørke i seg har en tendens til å sprekke når de ser dagslys. Det er ikke nazismen vi skal være redd for, men vår egen feighet i møte med krigens verkebyller.
Det siste vi fortjener er kjeft når vi nå påpeker nordmennenes mindreverdighetskomplekser.
PS! De britiske flyverne som skjules av René & co. (mot deres vilje) i ’Allo’ Allo er en glitrende parodi på den engelske krigsinnsatsen.
