Svarene på vår kronikk «Synsing som forskning» (20. desember) fra Norads Eva Bratholm (24. desember) og Asbjørn Eidhammer (31. desember) understreker den begrepsforvirring som råder. Hvordan kan Norad hevde noe om resultater uten å innhente data? Hvordan unngå skreddersydde konklusjoner, om ikke gjennom uavhengig evaluering? Dessverre er det grunn til å stille spørsmål ved Norads bestillerkompetanse. Det er ikke vanskelig å forstå Norad-ledernes motvilje mot å holde årets resultatrapport opp mot forskningsstandarder. Vi holder fast ved at rapporten er problematisk, primært fordi den seiler under falskt flagg. Norad ikke har fremskaffet sammenfattende tallmateriale over den norsk bistandens resultater. Bare tre land evalueres. I tillegg kommer det ene landet som ble evaluert i fjor. Med dagens tempo vil det dermed ta Norad over 30 år å komme gjennom listen av land som mottar norsk bistand. Resultatrapportens evaluerende tilsnitt er problematisk fordi den trekker vidtrekkende slutninger på et altfor snevert grunnlag. Påstanden om at ingen av hovedbistandskanalene er mer effektive er ganske enkelt ikke underbygget. Det er vanskelig å se at Norads resultatrapport er noe annet enn «bistandsreklame». Den gjennomgripende resultatmåling av norsk bistand er fortsatt sårt tiltrengt.
Kommentarer