Bekymring. Utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte forrige uke Det Mosaiske Trossamfund og uttalte: «Jeg er bekymret hvis vi tar lettvint på fenomenet antisemittisme. Jeg er også bekymret hvis vi tar lett på det ansvaret vi har overfor minoritetsmiljøer».
Bakgrunnen for besøket var de siste ukers rapporter om hets av jødiske skolebarn, roping av antisemittiske slagord under demonstrasjoner og utdeling av en løpeseddel i Oslo der det bl.a. het: «Tøm søppel ved jødisk synagoge, pynt jødisk kirkegård med grisehode».
Jeg deler Støres bekymring over lettheten som forfektes overfor minoriteter i Norge. Hans bekymring, og offentlighetens forferdelse over jødehatet i Oslogatene er sikkert reell, men dette er resultatet av de valg som er tatt.
Betaler prisen.
Nå tvinges norske jøder til å betale prisen for frislippet av rasistiske ytringer som har blitt bejublet i Norge de siste årene. I sak etter sak der rasistiske ytringer har blitt anmeldt eller prøvet jf. § 135a i straffeloven, har offentligheten fremhevet ytringsfrihetens forrang over minoritetenes rett til beskyttelse mot hets og trakassering. Resultatet er at i vernet i praksis er dødt, og i domstolenes begravelse av vernet har politikere og mediene applaudert.
Et raskt tilbakeblikk viser dette:
Jack Erik Kjuus, leder for partiet Hvit Valgallianse, ble i 1997 dømt for å ha foreslått at adoptivbarn måtte steriliseres for å få lov til å bo i landet. Han ble dømt, men norske intellektuelle og avisredaktører forsvarte Kjuus. Dette måtte vi tåle, lød det fra den virkelighet de befant seg i – langt unna den bakken vi andre lever på.
Mangel på rettsvern.
19. august 2000, holdt Boot Boys leder Terje Sjølie en tale der han erklærte: «Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker». Sjølie ble frifunnet av Høyesterett i 2002 til offentlighetens tilfredshet. Antirasistisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund måtte slåss hver centimeter for å få saken inn for FNs rasediskrimineringskomité. Hvem slåss vi mot? Ikke mot nazister, men mot den norske regjeringsadvokaten som gjorde alt i sin makt for å hindre at saken kom opp. FN ga oss medhold, og kritiserte Norges mangel på rettsvern for minoriteter.
Vigrid-leder Tore Tvedt ble anmeldt av Antirasistisk Senter i 2003 for uttalelsene: «... jødene er hovedfienden (¿) de har drept vårt folk (¿) de er ondskapsfulle mordere (¿) De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut». Saken ble henlagt av politiet i flere instanser, og først da jeg påklaget henleggelsen til Riksadvokaten, ble saken returnert saken til Oslo politikammer for fortsatt etterforskning. Fire år etter at anmeldelsen ble levert kom en rettskraftig dom der Tvedt ble dømt, men det var fordi retten mente at hans uttalelser må forstås som at vold og tvang kan bli benyttet mot jøder i Norge, og ikke grunnet jødehatet som ble uttrykt.
Henleggelse.
I 2005 anmeldte Antirasistisk Senter organisasjonen FMI for en artikkel på sin hjemmeside der det bl.a. ble hevdet at: «muslimer har satt hykleri, løgn og ondskap i system. De kan ikke eksistere i den siviliserte verden. De er parasitter på den vestlige kultur og kan ikke integreres. Muslimer voldtar, dreper og terroriserer». Etter tre års oppfølging og påklaging ble anmeldelsen endelig henlagt i 2008.
Disse sakene viser hvordan minoriteters rett til beskyttelse underordnes retten til å spre hets og trakassering. Dette er norske verdier og normer anno 2009. Kommentatorer, lederartikler og politikere støttet helhjertet denne linjen, og i svulstige ordelag påstått man er villig til å dø for retten til å fremme «upopulære meninger». Man er villige til å dø for Kjuus, Tvedt og Sjølie, men er de også villige til å dø for unge gutters rett til å rope «drep jødene» i våre gater?
Prisen er høy.
Mona Levin skrev i Aftenposten at «jeg venter at politiske og andre myndigheter, at skoler og medier, bidrar til å sørge for at jeg og andre norske jødiske borgere får leve her uten frykt». Skal denne selvfølgelige menneskerett gis norske jøder må vi gjøre noe mer enn å bli forferdet.
Det er ikke greit med rasisme og jødehat uansett hvem det kommer fra. Det være seg unge muslimske menn på gaten eller Tore Tvedt. Prisen er for høy, og vi har ingen rett til å forlange at noen skal betale den.
