Byutvikling. Bjørn Brøymer beskriver i Oslominus for en tid siden det han kaller muren mellom byen og vannet, dvs. transformasjonen av Bjørvika og utvidelsen av byen ned mot vannet. Tidlig i sommer kom han med en tilsvarende kritikk av Barcode og Bjørvika, og begge utfallene dreier seg om fortetting, privatisering og mangel på publikumstilbud i de nye havneområdene.

Det forrige innlegget var så usaklig og fullt av feilinformasjon at vi skrev et motinnlegg i forsøk på å gi et riktig bilde av planene.

Informasjon ikke nådd frem

Vi må tydeligvis erkjenne at informasjonen ikke er nådd frem. Det er greit å være kritisk til den byutviklingen som foregår, men Brøymers innlegg bidrar ikke på noen måte til en god debatt.

For det første bør Brøymer bestemme seg for om han kritiserer Bjørvika-utviklingen, eller om han ønsker å komme med en generell kritikk av arkitekter og planleggere. Moderniseringen av Vika, den dårlige akustikken i Konserthuset og nå Bjørvika-utviklingen, er ifølge Brøymer resultat av konspirerende «utbyggingsmennesker».

Umuliggjør debatt

Det kan virke som om kritikken bunner i en generell personlig frustrasjon, og med utsagn som at fortetting vil føre til at området rundt Operaen blir «en oase for folk med ondt i sinne», er det vanskelig å ta ham alvorlig. Det er muligens festlig å lese slike bevisste forsøk på provokasjon, problemet er at man i stedet for å få en berettiget og saklig debatt, sporer av og umuliggjør interessante meningsutvekslinger.

Til tross for vår tvil om det i det hele tatt er mulig å debattere, vil vi likevel nevne en del elementer ved utviklingen som Brøymer tilsynelatende ikke er klar over.

Mølje av hus?

Offentlige rom og fellesarealer har helt fra starten av vært planlagt og prioritert i utviklingen av Bjørvika. Det sentrale byplanmessige grepet er de syv allmenningene og den sammenhengende havnepromenaden.

Allmenningene skal være åpne forbindelser fra byen bak, gjennom de nye byutviklingsområdene og ned til fjorden og promenaden. Allmenningene, strandpromenaden og åpne plasser utgjør 40 prosent av den samlede grunnflaten i Bjørvika. Lekeplasser, bystrand, parkanlegg, gatekafeer og kulturtilbud, planlegges med fokus på menneskene i byen.

Muren mellom by og land?

Siktlinjene og forbindelser fra byen bak, har vært en forutsetning for Barcode-konseptet som helhet og for utformingen av enkeltbyggene. Hva gjelder Operaen, kan man ifølge eksisterende plan se denne meget godt fra flere steder: Opera-allmenningen strekker seg inn i byen og sikrer kontakt mot Jernbanetorget, samtidig som det rundt Operaen skapes avgrensede offentlige byrom. Operaen er også godt synlig fra Rådhusgata, og langs den offentlige havnepromenaden som strekker seg langs hele sjøfronten.

Ubegrunnet frykt

Frykten for at Bjørvika bygges ut med for høy tetthet, er etter vår mening ubegrunnet og bunner i manglende kunnskap. «Muren» mellom byen og vannet virker kanskje ikke så ugjennomtrengelig etter enkel sammenligning: Mens tillatt utbyggingsareal for Bjørvika er regulert til 135 prosent, er det for Tjuvholmen og Aker Brygge henholdsvis 279 prosent og 309 prosent. Murbyen i Oslo har en tetthet på 150-180 prosent og er altså tettere enn den kommende bydel i Bjørvika.

Døde høyhus etter kl. 17.00?

Kontorer og forretningsbygg i Bjørvika er ikke til noe hinder for at det skal oppstå aktivitet og byliv for alle. Nærhet til kollektivknutepunktet Oslo S, og miksen av boliger, næring og store kveldsåpne kulturinstitusjoner, vil sammen med arbeidsplassene bidra til å fylle området med mennesker og aktivitet. I BARCODE alene vil 8000 m{+2} med kafeer, restauranter, gallerier og forretninger dominere livet mellom husene.

Mer enn kontorer

At «BARCODE spretter i været med plass for kontorlandskaper» er også feil. Mer enn 25 prosent av det som bygges i BARCODE, og mer enn 75 prosent av det som bygges på sørsiden av Nyland allé (Dronning Eufemias gate) vil inneholde annet enn kontorer. I kontrast til Brøymers påstander, vil det fortløpende bygges boliger i BARCODE frem til området står ferdig med ca. 40000m{+2} boliger fordelt på 600 leiligheter. Dette tilsvarer tre store kvartaler i den tradisjonelle murbyen.

4000 boliger

Tilsammen skal det utvikles mer enn 4000 boliger i Bjørvika. Brøymer bør da spørre seg om ikke også disse menneskene vil bidra med liv utenom arbeidstid? Vi spør oss til slutt om Brøymer fortsatt ikke har tatt seg bryet med å lese reguleringsplanen for området han stadig syter om. Og hvorvidt han har lest det som er skrevet om Bjørvika i morgenutgaven av samme avis.

De offentlige rom

Planene er ikke endret siden Lotte Sandberg skrev at «Bjørvika er mer enn opera, senketunnel og nye bygninger. På et område tilsvarende 160 fotballbaner kommer uterommene – allmenninger, kaifronter, havnepromenader og plasser – til å utgjøre en vesentlig del» (Aftenposten 10.1.05).

Artikkelen vektlegger kvaliteten og viktigheten ved å planlegge de offentlige rommene først og deretter bygningsstrukturen – nettopp slik det er gjort i planene for Bjørvika.