Psykisk syke i fengsel. I «Brennpunkt» ble det nylig vist en sterk reportasje fra Ila fengsel, forvarings og sikringsanstalt om problemer med psykisk syke fanger i norske fengsler. Dette har vært omtalt før, blant annet i radioens «Her og nå», men ingen tar politisk ansvar.
På Ila sitter 14 straffedømte fanger med psykiske lidelser. Vi fikk møte to av dem. Bjørn, som har sittet inne i 13 år, nå på en forvaringsdom, og William på 22 år, som skulle løslates etter fire år.
Fem år i isolat.
Av de 13 årene Bjørn har sittet fengslet, har fem av dem vært i isolat på Ila. Til tross for gjentatte pålegg fra Menneskerettskommisjonen til Justisdepartementet om å få slutt på bruk av isolat i Norge, skjer det lite. En fange i isolat er hele døgnet stengt inne alene på åtte kvadratmeter. Ingen å snakke med, ingen å spise sammen med, ingen å bli luftet en time pr. dag sammen med.
Ren tortur.
Bjørn har ADHD og lider av angst og traumatisk stress. Inne i Bjørn er det tusenvis av kaotiske tanker ingen vil høre på. Han er ferdig utredet og erklært alvorlig psykisk syk, men ingen vil behandle ham. Bjørns tilbud når han blir utagerende, er isolat og beroligende tabletter. Fengselsdirektør Knut Bjarkeid innrømmer at Ila fengsel driver ren tortur mot disse fangene som faktisk er våre medmennesker, uansett hva de har gjort eller hva slags liv de har levd.
Rev opp pulsårene.
William forsøkte å ta sitt eget liv flere ganger i løpet av fengslingen. En gang rev han opp pulsårene med en spiss blyant. Også William er erklært alvorlig psykisk syk, men tilbudet han fikk i fengselet, var isolat, bundet fast med reimer på en benk i et tomt rom. Dette skjer i Norge i 2009.
Jeg tenker på det hjelpeløse helvete Bjørn og Williams pårørende må ha når norsk kriminalomsorg behandler en de er glad i på denne måten.
Etter programmet ventet jeg en større debatt om dette i våre største aviser.
Larmende stille.
Det har vært nesten larmende stille. Så vidt jeg vet, var det bare Dagsnytt 18 som fulgte opp dagen etter med et kort innslag.
Justisminister Knut Storberget har ikke sagt ett ord. Heller ikke har jeg hørt at ansvarlige i norsk helsevesen og psykiatri har kommet på banen.
Når det blir brukt tortur mot fanger i Norge, skal det ikke ties ihjel.
Få på dagsorden.
Jeg etterlyser mediene som må følge opp slike overgrep og få dem på dagsorden. Jeg etterlyser justiskomiteen på Stortinget. Jeg etterlyser tiltak fra Justisdepartementet som må samarbeide med helsemyndighetene for å forhindre at tortur skjer mot mennesker i vårt land.
