Jeg er en helt vanlig middelklasse-israeler som har bodd i Oslo i de siste 27 årene. I løpet av denne tiden, har jeg registrert en stadig sterkere bølge av hat og aggresjon mot mitt hjemland. Jeg er målløs i forhold til de voldsomme utbruddene mot Israel og kan knapt gjenkjenne det landet der jeg er født og vokst opp.

I mediene skildres Israel på en slik måte, at de enkeltmenneskene som utgjør folket, totalt utviskes. Landet fremstår i stedet som et uhyrlig terrorvelde og en fasciststat. I virkeligheten derimot, ligner de fleste israelere på vanlige nordmenn og har samme verdisett og interesser som dem.

Demonisert bilde.

Kåre Willoch, ditt bidrag til å danne, og konsekvent videreutvikle et demonisert bilde er ikke ubetydelig, og som tidligere statsminister mener jeg du har et særskilt ansvar for å opptre hederlig i din selvutnevnte rolle som «dommer».

Du er alltid «konsekvent og ryddig» i din argumentasjon, og du er meget flink til å oppgi referanser og bakgrunnen til dine kilder. Du er også meget påpasselig med å påpeke dine kilders opphav, spesielt hvis de er «israelere» eller «jøder» som du gjerne henviser til for å underbygge dine «teorier» om Midtøsten.

Åpen debatt.

Israel er et demokrati (det eneste i Midtøsten) med en utstrakt ytringsfrihet og en tradisjon for kritisk, konfronterende og åpen debatt. Hovedproblemet med den måten du velger kilder, er at du bare velger de kilder som underbygger dine teser. Du forsøker å fremstå som «rasjonell», «ryddig» og «nøktern» i din argumentasjon, noe som ved første øyekast, gir et vitenskapelige og troverdig inntrykk. I realiteten ignorerer du fullstendig mange andre pålitelige og anerkjente kilder, nemlig de som bestrider dine påstander (f. eks: professor Efraim Karsh, professor Anita Shapira eller professor Alan Dershowitz).

Mangelfulle sitater.

Ser vi bort fra dine svært selektive valg av kilder og konsentrerer oss om innholdet, er situasjonen like bekymringsfull. Du referer for eksempel ofte til Benny Morris og omtaler ham som en «fremragende israelske historiker». Imidlertid, dine sitater fra hans arbeid er i beste fall mangelfulle. Teksten du referer til blir klippet ut av en gitt kontekst og limt inn i en annen (til forfatterens store forargelse). Eksemplene er mange, men spalteplassen er dessverre begrenset.

I bildet som du tegner, Kåre Willoch, er Israel alltid overgriperen og krigsforbryteren, mens araberne alltid er frihetskjempende ofre. Israels krigføring er alltid brutal. (Kan du vise til en «skånsom» krig?) Derimot er Hamas’ selvmordsaksjoner mot uskyldige israelere og jøder, bare en «frihetskamp» fra «okkupasjonen». Israel skaper alltid «terror» og araberne (med Iran) er alltid fredssøkende! Israel dyrker «ekstremisme», mens araberne dyrker «moderasjon». Israel er et «apartheidregime», mens de arabiske landene er hva da?

Fjernt fra virkeligheten.

Du skjønner vel at en slik fremstilling er demoniserende og fjernt fra virkeligheten? Man trenger ikke å være spesielt opplyst for å ha kjennskap til torturregimene i de arabiske land og Iran, for ikke å nevne behandlingen av kvinner, barn, homofile og de som tilhører andre religioner og minoriteter.

Dine tilsiktede deformerte fremstillinger av Israel, samt dine åpenbare, bevisste forsømmelser når det gjelder fremstilling av Hamas, Hizbollah, Iran og relevante forhold i de arabiske land, er en grov og farlig fordreining av realitetene og grenser til oppfordring til hat mot et folkeslag og et land.

Normer og verdier.

Israel er et flerkulturelt, mangfoldig land som iherdig etterstreber, og etter min mening også lykkes i, å utvikle et samfunn med normer og verdier som vi lett kan identifisere oss med her i Norge. Dette til tross for at landet kontinuerlig har vært i krig siden dets uavhengighet. Likevel har Israel klart å utmerke seg innen vitenskap, forskning, teknologisk utvikling, medisin, litteratur, kunst og kultur. Alle disse aspektene er totalt fraværende i dine fremstillinger, Kåre Willoch.

Din hyklerske omsorg er respektløs og arrogant. Du har sagt at «for å berge Israel må man støtte de israelere som krever en mindre brutal behandling av palestinerne». Jeg er nettopp en av de mange israelere du nevner som «krever en mindre brutal behandling av palestinerne» og jeg mener faktisk at palestinerne skal få sin egen stat og leve fredelig, side ved side med Israel.

Ikke noe uhyre.

Men jeg krever også at vi blir fremstilt slik vi virkelig er og ikke som et uhyre uten sidestykke i moderne historie.

Kåre Willoch, med venner som deg, trenger israelere ingen fiender!