Uheldig.

I debatten om ettåringer i barnehage har statsråd Bård Vegar Solhjell (SV) tidligere skrevet at undertegnede må la være å spre angst. Nå ber han simpelthen professor Lars Smith om å «skjerpe seg», fordi Smith sier at det kan være uheldig for noen barn å begynne for tidlig i barnehage.

Solhjell ber en av Norges mest anerkjente eksperter på barns psykologiske utvikling om ikke å si hva han mener, fordi det kolliderer med Regjeringens politikk! Og fordi det kan gi foreldre «dårlig samvittighet».

Hva slags holdning til kunnskap er dette? Attpåtil fra landets kunnskapsminister. Det viktige er ikke å få selve temaet belyst, men å overbevise foreldre om at vi gjør det rette, slik at vi kan gå på jobb med såkalt god samvittighet.

Motiverte foreldre.

Tåler voksne mindre enn barn? Er vi så skjøre at vi ikke våger å høre hva professorer sier? Forresten er det temmelig selvfølgelig det Lars Smith har sagt: I en barnehage med mange barn er det vanskelig å tilfredsstille ettåringers store behov for en til en-kontakt med voksne. Det betyr ikke at de ansatte ikke gjør jobben sin. Men det betyr at motiverte foreldre i de fleste tilfeller vil ha et bedre utgangspunkt.

Hvorfor er dette dårlige nyheter? Hvorfor tolker mange, for eksempel høyskolelektor Tone Strømøy (Aftenposten 6. mars), dette som kritikk av foreldre? Det er jo det motsatte. Det er nettopp å styrke foreldres tro på egen betydning.

Ingen sikre svar.

Ingen vet hvordan 40000 ettåringer har det i norske barnehager. Ingen kan gi et generelt svar om hvordan barnehage er for så små og hva som blir effektene senere i livet. Det er faglig uenighet, forskningen spriker, den henger etter utviklingen, og vil heller aldri kunne gi sikre svar.

Desto viktigere er det med debatt og ulike synspunkt, som kan få foreldre til å reflektere og tenke nøye igjennom hva de velger for sitt barn.

Når vi ikke vet, burde vi gå varsomt frem. Vi burde verne om løsninger som barneparker, åpne barnehager og korttidsbarnehager. Og drive en familiepolitikk som sikrer foreldre reelle alternativer. Det er nøyaktig det motsatte Regjeringen har gjort. Den har bygget barnehager i rekordtempo, blind for kvaliteten, med ett mål for øye; full dekning. Den har også sørget for et økonomisk system som gjør det gunstigst for kommuner å tilby heldagsplasser. Neste skritt er å avvikle kontantstøtten.

Den som mener at ettåringen ikke er moden for lange arbeidsdager med gruppeomsorg, men har best av å være hjemme noe lenger, må klare seg selv. Mens den som følger Regjeringens mal skal nyte godt av kraftig subsidiert barnehageplass, full lønnsinntekt, sosial status – og god samvittighet.