Sakprosa. Innkjøpsordningen for sakprosa er under press, påstår Ingunn Økland her i avisen 7. mars. Påstanden belegges med at Alta bibliotek ikke ser behov for 80 prosent av de bøkene som er innkjøpt i kraft av denne ordningen. Videre hevder hun at kulturkomiteen er kritisk til utvalget av innkjøpte bøker og at enkelte forfattere stiller seg utforstående til at deres egne bøker ikke er kjøpt inn. Øklands påstander kan ikke stå uimotsagt.
For det første kan det vanskelig påstås – på grunnlag av en stikkprøve fra ett bibliotek – at sakprosabøkene ikke er ønsket i bibliotekene. Selv deltok jeg på fem-seks store konferanser for bibliotekarer i 2008 uten å høre annet enn at bibliotekene gjerne så flere sakprosabøker i hyllene. På det store bibliotekmøtet i Bergen i fjor var sakprosaordningen et av mange temaer som ble diskutert i et eget seminar, og bibliotekarene la adskillig kreativitet for dagen omkring det de oppfattet som utfordringen: Hvordan få formidlet sakprosaen til brukerne. Mange biblioteker har fått flere sakprosabøker de siste årene. Dette er en ny situasjon som krever omstilling. Det handler om å gjøre bibliotekbrukerne oppmerksom på tilbudet av sakprosaskatter i norske folkebiblioteker.
Utvalget.
For det andre vil utvalget av bøker alltid bli drøftet når en må velge ut 15–20 prosent av de påmeldte titler. Men kulturkomiteen har, så vidt meg bekjent, aldri uttalt seg kritisk til utvalget. At enkelte forfattere som ikke finner seg selv på listen over de innkjøpte titlene, finner dette merkelig, kan knapt undre noen.
Økland påstår, igjen uten belegg, at det finnes mange biblioteker som ikke evner å forvalte de tilsendte bøkene. På dette tvilsomme grunnlag drister hun seg til å foreslå at en vurderer å nedskalere innkjøpsordningene. Jeg skal ikke ha meninger om de andre ordningene, men for sakprosaordningen er saken klar: Ordningen skal bygges videre ut. Den er nettopp evaluert, og blant annet på grunnlag av tilrådinger i evalueringsrapporten er den gjort permanent.
Flere titler.
Kulturminister Trond Giske har i statsbudsjettet for 2009 lagt til rette for å øke antall innkjøpte titler. Flere ganger har han hevdet at den skal utvides, sist i Dagens Næringsliv 2. mars, hvor det fremgår at: «Kulturministeren har som mål å utvide ordningen ytterligere, slik at det på lengre sikt skal være rom for å kjøpe inn 100 sakprosatitler». Kulturrådet mener det samme.
Når vi har nådd 100 titler, vil nok noe av diskusjonen omkring ordningens mangel på forutsigbarhet stilne. Men som sagt, debatt om hvilke bøker som kjøpes inn – og ikke kjøpes inn – vil vi nok (og kanskje heldigvis) ha med oss så lenge en selektiv ordning eksisterer.
