Sosialdarwinisme. Markus Lindholm anga nylig Charles Darwin (1809-1882) som hovedarkitekten bak det sosialdarwinistiske prosjektet på midten av forrige århundre. Lindholms innlegg er grovt feilaktig og krever en litt nøyere kildekritisk redegjørelse:

«Sosialdarwinisme» eksisterte ikke som begrep i Darwins tid, men ble først popularisert da den amerikanske historikeren Richard Hofstadter publiserte Social Darwinism in American Thought i 1944, 62 år etter Darwins død.

Samtidens syn.

Herbert Spencer (1820-1903), mannen bak uttrykket «de sterkestes rett», betraktes som grunnleggeren av «sosialdarwinismen». Spencers hovedverk, Progress: Its Law and Cause, ble utgitt i 1857, to år før Darwins’ Artenes opprinnelse og refererer naturlig nok ikke til Darwins, men snarere den viktorianske samtidens syn på mennesket.

«Sosialdarwinismen» er ettertidens yndede sekkebetegnelse på vage ideologiske føringer basert på mistolkninger av evolusjonsteori. Det er ikke et sammenhengende prosjekt, slik Lindholm hevder.

I The Descent of Man, et av Darwins tre hovedverk, advarte Darwin mot å praktisere eugenikk (rasehygiene): Vår sympati, «den mest adelige delen av vår natur», ville «gå under» hvis man behandlet mennesker på en slik måte som eugenikk i praksis ville måtte innebære. Dette er verket Lindholm hevder gjorde Darwin til en «hovedarkitekt» bak det såkalte «sosialdarwinistiske prosjektet».

Moralske oppfatninger.

Lindholm hevder at «kamp, utslettelse og krig mellom individer, raser og folkegrupper er drivkraften i menneskenes evolusjon». Dette er et klassisk eksempel på å lese moralske oppfatninger inn i Darwins bidrag. Darwin skriver først og fremst om utviklingen av positive egenskaper gjennom samarbeid i tidlige menneskestammer enn de negative gjennom krig og konflikt.

Darwin skriver at naturlig utvalg ikke vil favorisere egenskaper som modighet og sympati gjennom krig og drap, men heller gjennom samarbeid, og skriver videre i The Descent of Man om hvor dårlig egnet krig er som motor i evolusjonen: «De modigste mennene som alltid er villig til å stå i fronten i krig, og som frivillig risikerer livet for andre, vil dø ut i større antall enn andre menn».

Motstander av slaveri.

I den helt nye boken Darwin’s sacred cause, skrevet av Adrian Desmond og James A. Moore (som, forøvrig, vil delta under årets Forskningsdagene), kommer det tydelig frem at Darwin i private brev og notater var en engasjert motstander av slaveri.

Darwin var i det hele langt forut for sin tid.