Museumsdiskusjon. Det er ikke vanskelig å tenke seg at de ansatte på Nasjonalmuseet føler en viss ambivalens i forhold til den nå pågående aksjonen for å bevare Nasjonalgalleriet.

Det kan lett se ut som om ønsket om å bevare et historisk monument samtidig som man planlegger et stort nytt museumsbygg vil føre til nok et utsatt byggeprosjekt og en usikker fremtid for et hardt prøvet museum.

Eldre og ny kunst.

Slik behøver det slett ikke å være. Så langt har det i første rekke vært tatt til orde for at den eldre kunsten skal plasseres på Tullinløkka, mens nybygget på Vestbanen skal tilhøre samtidskunsten. En slik løsning vil ikke bare kreve en teknisk opprustning av Nasjonalgalleriet, men også en utvidelse av arealene. Men hvis hovedsaken er å redde Nasjonalgalleriet som et historisk viktig visningssted for kunst er det viktig å få frem at man også kan velge andre løsninger – løsninger som gjør at det faglige, tekniske og administrative arbeidet med både de nye og eldre samlingene vil kunne lokaliseres på Vestbanen.

Paviljong.

En mulig løsning er å gjøre Nasjonalgalleriet til en paviljong for visning av store deler av den historiske samlingen. I en slik modell ville Nasjonalgalleriet kunne fungere som et bygningsmessig tillegg til det nye museet på Vestbanen og ikke nødvendigvis som en separat institusjon eller del-institusjon. Vi ønsker å ta vare på et av de mest markante monumentene over den norske demokratiserings- og nasjonsbyggingshistorien, men dette overordnete kravet kan åpne for ulike organiseringer av forholdet mellom museets ulike bygg, avdelinger og samlinger.

Kritisk blikk.

Det er ikke prinsipielt viktig å plassere all den eldre og nyere kunsten i atskilte bygg. Det som er prinsipielt viktig, er å ta vare på et stykke kunsthistorie som gir oss muligheten til å ha et kritisk blikk på vår nære fortid. Og det er nettopp forbindelsen mellom Nasjonalgalleriets arkitektur og kunstverk som gjør dette mulig.

Vanskelig å forstå.

I en internasjonal sammenheng er det høyst uvanlig å se at museumsbygninger med en slik historisk ballast bare blir forlatt. Det er vanskelig å forstå at Nasjonalgalleriet ikke skulle kunne bevares som et supplement til et nybygg som blir liggende en kort spasertur unna. De tekniske argumentene er like vanskelige å forstå, gitt at man for svært kort tid siden faktisk planla rehabilitering av det bygget som nå plutselig er fullstendig uegnet. Bevaring av Nasjonalgalleriet er et spørsmål om politisk vilje og vi vil på det sterkeste anbefale at Regjeringen ser på denne saken med nye øyne.