Bevar den arkitektoniske idé
God arkitektur. De store investeringene i Oslo krever at vi må ta arkitektur alvorlig. Arkitekturens grunnleggende prinsipper må styre en slik prosess, fordi det er det som skaper rammen om byens liv.
AV: av sivilarkitekt jan digerud, professor emeritus
Vårløsning. Oslo opplever i disse dager en vårløsning også som en av de viktige byggende hovedsteder i Europa. De store prosjektene står i kø: Bjørvika med Munch-Stenersen-museet og Deichmanske – etter «barkoden» og Operaen, videre Vestbanen, Nasjonalmuseet, Tjuvholmen og til og med det urnorske symbolbygget Holmenkollen.
Alt skjer her og nå, og vi opplever som det aller mest gledelige at en voksende befolkning med urbant engasjement viser bred interesse for de nye prosjektene. Strømmen av folk til «Frosken» og de 39 nye arkitektutkastene til prosjektene i Bjørvika forteller oss om et høyt forventningsnivå blant Oslos borgere.
Viktig for alle
Arkitektur er viktig for alle mennesker. Regjeringen og kommunen har sagt at de vil satse på arkitektur, og de store investeringene som stilles til disposisjon krever at vi må ta arkitektur på alvor. Det er arkitekturens grunnleggende prinsipper som må styre en slik prosess, fordi det er arkitekturen som skaper rammen om byens og borgernes liv. God arkitektur bygger trivsel, skaper sammenhenger og binder oss til en historisk utvikling.
Ideen kan gå tapt
Oppgaven nå er å sikre at den arkitektoniske idé bak de valgte prosjektene får gjennomslag. En idé kan raskt gå tapt i gjennomføringsfasen, når idégrunnlaget ikke blir fulgt – slik det er i ferd med å skje med den såkalte «barkodereguleringen» i Bjørvika. Noen forsøker å hente politisk gevinst ved å redusere høydene med en del etasjer, mens man samtidig bryter intensjonen med «barkoden» ved å utvide bygningenes bredde.
Mellomrommene som skulle opprettholde den visuelle og fysiske forbindelsen mellom sør og nord, en grunnleggende idé, tettes for mye igjen. Dette er et godt eksempel på politisk og arkitektonisk uansvarlighet i forhold til den arkitektoniske idé. Leietagers krav om utvidelse, sto ingen ansvarlig instans imot.
Motiver og egeninteresser
En så stor byggeprosess som Oslo nå gjennomgår er underlagt mange styrende krefter. Alle har sine motiver og egeninteresser. Og det kommer sjelden en god form ut av dette. Derfor er den arkitektoniske idé bak prosjektene så viktig, som en disiplinerende faktor og som et avgjørende styringsverktøy. Penger og funksjoner er fleksible og relative begreper, mens form handler om noe grunnleggende og menneskelig – og er ofte absolutt.
Respekt for byens form
Debatten om Nasjonalgalleriet er også en debatt om byplanlegging og respekt for de elementer som bestemmer byens form. Kan noen tenke seg Oslo uten Nationaltheatret? Uten universitetsbygningene i sentrum? I folks bevissthet er det også slik at disse bygningene ikke kan tenkes uten den virksomheten som skjer inne i bygningene. Et grelt eksempel på det motsatte er forsøket på å få samtidskunsten til å trives i det som er et gammelt bankbygg. Vi vet alle at det har slått feil. At man vil flytte den kunstneriske nasjonalarven vekk fra Tullinløkka, med en teknisk begrunnelse, står ikke til troende.
Kvalitet en salderingspost
Den arkitektoniske fagkunnskapen må sikres tilstrekkelig innflytelse i den store byggeprosessen. Vi må se at mange aktører sitter på flere sider av bordet: Når organisasjonen Hav, som forvalter deler av kommunens og våre eiendommer, forhandler med kommunen, vil kravene til god arkitektur lett ble helt overkjørt – av økonomiske grunner. Forholdet mellom staten og Entra – statens eiendomsforvalter – stiller oss overfor en lignende problemstilling. Arkitektoniske kvaliteter blir en salderingspost og forringes, fordi en ensidig økonomisk tenkning går foran.
Respekt begge veier
Her er det viktig at våre demokratisk valgte politikere – som sitter med det endelige ansvar – gjør bruk av og lytter til den faglige ekspertise som er for hånden. Politikerne må vise respekt for den faglige kompetanse som er til stede hos plan- og bygningsmyndighetene. Disse myndighetene må sikres gode arbeidsforhold, som vil tiltrekke den beste arkitektkompetanse. Vi er ved et kjernepunkt i vår demokratiske styreform, nemlig forholdet mellom de valgte representanter for våre partier, og den fagkunnskap som finnes i de ikke-politiske organer. Respekten må her gå begge veier.
Les også
Siste fra seksjon
-
Til ære for norske jøder
Forslag. Norske jøder bør få en plass i Oslo. Men ikke slik Jan Erik Vold og Jahn Otto Johansen tenker den.
10 februar 2012 20:41
