Folk som kjenner meg vet at jeg er en ung gutt, født og oppvokst i Norge, og det var vel ingen av mine nærmeste og bekjente som kjente seg igjen i beskrivelsen av meg i mediene etter dialogmøtet om hat i Litteraturhuset sist søndag.

Hat.

Etter dialogmøtet ble jeg av VGs redaktør sammenlignet med nynazistene. Folk kom bort til meg etter møtet og spurte om jeg hadde noe imot dem, om jeg hatet dem. I aviser ble jeg karakterisert som terrorist, nynazist og islamist. Møteleder Abid Q. Raja ga mikrofonen til en gråtende 14-åring, som med skjelvende stemme sa han var redd meg. Det går rett hjem hos det norske folk.

Ingen aviser, med unntak av VG, snakket med meg etter at møtet var over. Hvordan kan de feilsitere meg slik at jeg blir fremstilt som en antisemitt og rasist?

Såre og krenke.

Jeg satt igjen med flere spørsmål enn svar etter dialogmøtet. Jeg er enda mer usikker etter å ha lest og hørt alt som er sagt og skrevet om meg. Hvorfor fikk jeg ikke svare for meg etter at jeg hadde fått syv-åtte spørsmål? Hva er hensikten med en slik form for dialog? Hvis Lars Gule kan såre og krenke i ytringsfrihetens navn, hvorfor kan ikke jeg?

Noe av det jeg sa på Litteraturhuset var ikke mine meninger, men det som ble ropt av over 200 personer under demonstrasjonene i Oslo. Er det ikke bedre at jeg kommer og taler deres sak enn at de skal bruke voldelige midler? Og hvorfor slipper ingen av dem til i avisene? Vi bor jo i et liberalt samfunn, der ytringsfrihet står sterkt.

Jeg gråt etter at alt dette var over. Hvem forsvarte min rett til å ytre meg? Hvem hadde forsvart meg dersom jeg hadde blitt fysisk angrepet? Raja reagerte da jeg på forrige dialogmøte avbrøt Lars Gule, men ingen reagerte da jeg ble kalt både det ene og det andre.

Stilte spørsmål.

Jeg er imot all form for vold, uansett hvem som er overgriper eller offer. Koranen forteller at mennesker er like mye verdt. Profeten sa også at «Ingen araber er bedre enn ikke-araber og omvendt». Profeten var selv gift med en jødisk kvinne. Jeg har aldri påstått at jøder sto bak 11. september eller terrorhandlingen i Mumbai. Det var jo arabere og pakistanere som utføre selve angrepet. Jeg satte et spørsmålstegn ved Vestens fremstilling av disse angrepene. Hvorfor kan jeg ikke det?

Før jeg holdt talen min presiserte jeg to ting: 1. Jeg ville provosere i ytringsfrihetens navn. Det jeg skulle si er ikke nødvendigvis det jeg mener. 2. Overskriften var bestemt av Raja, jeg har ikke personlig noe imot homofile. Deres valg, deres handlinger, alle skal en gang svare for seg. Jeg har mer enn nok med å konsentrere meg om meg selv.

Fredens religion.

Når det gjelder islam og jødedommen, må jeg beklage overfor alle som følte seg fornærmet eller krenket. Men sannheten er at faren min var Norges første imam, han var dialogens mann. Det er jeg også. Få vet mer islam enn meg, dessverre. Islam er fredens religion. Det vet alle som har studert religionen.

En jøde kan være hyggelig og høflig. Mange jøder støtter ikke Israels rett til eksistens. Israel har ikke rett til å eksistere, i den form den er i dag. Det lille landet de fikk utdelt i 1948, er større enn noen gang. Selv etter Oslo-avtalen vokste jødiske bosetninger seg kraftig.

Blant de mektige.

Jøder er et veldig lite mindretall i verden. Likevel er det ikke å legge skjul på at de er blant de mektigste. Det er ikke galt å være mektig, men å misbruke sin makt, som staten Israel gjør, ty til ulovlige midler, bruke unødvendig militærmakt overfor sivile og oppføre seg på en arrogant og barbarisk måte strider mot Folkeretten og menneskerettighetene.

Dolket meg i ryggen.

Det er underlig at ikke flere stiller spørsmål ved hvorfor jeg ikke fikk svare for meg. Odd Einar Dørum er en fornuftig mann. Jeg hadde en fin og oppklarende samtale med ham senere. Jonas Gahr Støre har jeg enorm respekt for, en klok mann med riktige holdninger.

Religionskritiker Lars Gule mente jeg burde ha sluppet til. Hvorfor ville ikke Raja det slik? Han dolket meg i ryggen. Han satte meg opp mot de andre. Det var han som ba meg fortelle hva som ble ropt under demonstrasjonene (blant annet «Død over jøder», «i dag er det dag for hevn», «Død over Israel»).

Jeg ønsket ikke selv å gjøre det. Raja lot meg bli narret, og lot meg ikke få svare for meg. Er dette dialog?