Juryordningen. Ja, dessverre, juryen er en fare for rettssikkerheten. Jeg var tilhenger av juryordningen de første ti år av min forsvarerpraksis, da juryen avgjorde skyldspørsmålet i første instans. Jeg har senere endret syn, særlig etter toinstansreformen i 1995.
Da ble det vedtatt at en jury etter anke kunne overprøve tingrettens begrunnede avgjørelse. Det var en nyskapning i norsk rett, og en ordning som Norge ble alene om. Juryordningen er avskaffet i de fleste europeiske land. I Norden er vi det eneste land med jury.
Uten begrunnelse.
Etter lovendringen har jeg med økt uro opplevd at personer som blir frifunnet i tingretten, eller domfelt for mindre straffbare forhold, blir funnet skyldig i de mest alvorlige forbrytelser av en jury, uten å få vite hvorfor. I Orderudsaken ble eksempelvis Lars Grønnerød i tingretten dømt til 2 ½ år fengsel for uaktsomt drap, med en omfattende begrunnelse. I lagmannsretten fant juryen ham skyldig i overlagt medvirkning til drapene, med kun et «ja», og han fikk 18 års fengsel. Hva bygget juryen sin avgjørelse på? Dette er ikke i samsvar med vår tids krav til åpenhet og rettssikkerhet. Selv et kommunalt vedtak om utvidelse av annekset på hytta, krever begrunnelse. Jeg er også skeptisk til at juryen alene avgjør vanskelige juridiske spørsmål.
Stor meddomsrett.
Det er selvsagt at det skal være lekdommere i straffesakene, og de skal kunne overstemme fagdommerne. Istedenfor dagens juryordning, går jeg inn for en stor meddomsrett, gjerne med det samme antall lekdommere som i juryen. Da får domfelte en begrunnet avgjørelse. Lovanvendelsen kan ankes til Høyesterett. Et slikt system gir domfelte en styrket rettssikkerhet.
Strasbourg-domstolen (EMD) avgjorde i januar i år i en belgisk sak at juryens ubegrunnede ja var et menneskerettsbrudd. Vår juryordning kan også være i strid med menneskerettighetene. Dette skal Høyesterett ta stilling til i plenum i mai. Hvis Høyesterett sier nei, er mitt standpunkt likevel at vår juryordning bør avskaffes.
