Ny rapport. Legemiddelassistert rehabilitering ble innført i 1998 som et behandlingstilbud til langtkomne narkomane. I de siste dagene har det vært en del medieoppmerksomhet omkring en forskningsrapport om barn som er født av kvinner som innenfor denne ordningen, og som er blitt medisinert med metadon eller Subutex.

Alarmerende funn

Rapporten er gjengitt i Tidsskrift for norsk legeforening nr. 4, 2009, og den viser til en undersøkelse ved Haukeland sykehus over en syvårsperiode, hvor 15 barn ble født av mødre under legemiddelassistert rehabilitering. Forfatterne av rapporten sier bl.a. at halvparten av barna hadde varierende grad av forsinket psykomotorisk og språklig utvikling eller symptomer på hyperkinetisk adferdsforstyrrelse (ADHD). Dessuten fantes en betydelig forhøyet risiko for plutselig, uventet spedbarnsdød (to av de 15 barna var døde på denne måten). Dette er alarmerende funn.

Betydelige adferdsavvik

Selv om tallmaterialet er lite, har man altså før barnet er ti år allerede kunnet påvise betydelige adferdsavvik. Artikkelen viser også til andre studier som omhandler opiaters virkning på hjernens utvikling, bl.a. har man funnet at hos barn som eksponeres for slike stoffer (som heroin og metadon) i fosterstadiet, er det påvist hjerneforandringer

Sterke abstinenser

Barn som blir født av mor på metadonbehandling er selv avhengige av dette narkotiske stoffet ved fødselen. At slike barn får sterke abstinenser i nyfødt-perioden, har man sett i en årrekke. Men inntil nå har man hevdet at slike medikamenter har hatt få skadelige virkninger på fosteret/barnet. Vel å merke dersom man ser bort fra den psykologiske stress-situasjonen det er for et barn å utvikles og bli født forgiftet på en slik måte at bl.a. oppmerksomheten og smerteopplevelsen er endret, eller være preget av plagsomme fysiske symptomer (kvalme, brekninger, kramper osv.) nettopp i de første dagene i livet hvor tilknytningen til mor danner grunnlaget for senere tilknytningsformer.

Mange påkjenninger

I tillegg kommer den påkjenning som alle barn utsettes for ved å vokse opp med foreldre preget av rusmidler. Det foreligger mange rapporter og undersøkelser på hvordan opiater påvirker den psykobiososiale utvikling negativt i ungdomsårene, men dette blir sannsynligvis for småtteri å regne sammenlignet med disse metadonbarna.

Legene står igjen med et enormt etisk problem, i og med at metadon og Subutex er legale medikamenter som må skrives ut på resept. Men dette er også et samfunnsetisk dilemma. Det er et sterkt politisk press om at legemiddelassistert behandling skal utvides til å omfatte enda flere pasienter, og at fastlegene skal få en større forpliktelse i ordningen, bl.a. ved å forestå utskrivingen av disse medisinene. Dvs. at flere og flere kvinner i befruktningsdyktig alder vil få denne behandlingen og vil sannsynligvis også øke sin fruktbarhet ved å delta i et slikt opplegg.

Avgiftning med tvang ikke lov

Det paradoksale er at det overfor disse kvinnene visstnok ikke er tillatt å bruke tvangsinnleggelser med avgiftning i svangerskapet. I tillegg skal heroinbehandling nå utredes. Man kan undre seg om ruspolitikken har gått av sporet.

Helsemyndighetene vrir seg unna sitt ansvar. Det er bedre at de gravide kvinnene får metadon enn at de bruker heroin illegalt, er en type svar. Men dersom det hadde kommet rapporter om spedbarnsdød og betydelige adferdsavvik hos barn hvis mødre ble gitt en type medikamentell behandling under svangerskapet, ville et slikt behandlingsopplegg sannsynligvis blitt stoppet umiddelbart inntil man fikk gjort flere undersøkelser – dersom det gjaldt alle andre typer medikamenter og kanskje også pasientgrupper.

Unndrar seg ansvar

Rusmisbrukere – og særlig kvinnene – er en svak gruppe i samfunnet som trenger mye støtte og hjelp, og det er viktig at deres rettigheter i forhold til helsevesenet ivaretas. Men dette må ikke føre til at samfunnet unndrar seg ansvaret for hvilke påkjenninger og skader deres barn kan påføres i fosterlivet og nyfødt-perioden.

Metadon-barna er slik de svakeste av de svake. Det kan se ut som om de er uten vern.