Engasjement. Jeg har merket meg at det er stor interesse og engasjement knyttet til bevaring av de grønne lungene i Oslo. Og det er bra! Aften har i løpet av de siste månedene hatt en rekke innlegg om temaet, fra forfatter Henrik Hovland, stortingsrepresentant Karin Yrvin (Ap), professor Kine Halvorsen Thorén, leder for Oslo kommunale skolehager, Tore Faller, og leder av Nettverket for vern av grønne lunger i Oslo, Margrethe Geelmuyden. Selv hadde jeg et innlegg i samme avis 22. januar om «Grønne lunger under press».

Grønne verdier

Det er flott at mange er opptatt av miljøvennlige byer der de grønne verdiene blir ivaretatt og utviklet. Men skal vi lykkes, er det noen forutsetninger som må være på plass. Blant annet må det videreutvikles flere gode statlige virkemidler.

Plan- og bygningsloven er mitt viktigste redskap for å ta vare på byenes grønne lunger og friluftsområder. Den gir kommunen svært gode muligheter til å ta vare på de grønne arealene. Men det forutsetter at befolkningen velger politikere som ønsker det.

Bedre virkemidler

I vårt arbeid med miljøvennlig byutvikling krever byene bedre virkemidler for utearealene i det tette bymiljøet. Forskere har pekt på visse grunnleggende krav som vi må stille til utforming av uteområder. I den nye plan- og bygningsloven som trer i kraft 1. juli i år, stilles det kvalitetskrav til utforming av uteområder til offentlige så vel som til private aktører. Fortetting og høy tomteutnyttelse øker behovet for å sikre ute- og oppholdsarealer for både barn, unge og voksne.

Dersom det oppstår konflikt om et areal – for eksempel konkurranse mellom parkeringsområder og grønne uteområder for barn – skal hensynet til barnas interesser komme først. Gjennom den kommunale planleggingen er det mulig å tilrettelegge for sammenhengende grønnstrukturer, natur og grøntarealer i boligområder og sørge for at det er korte avstander til muligheter for lek og fysisk aktivitet.

Muligheter i lovverket

Utforming av en bærekraftig byutvikling krever at bykommunene bruker de mulighetene som nå ligger i plan- og bygningsloven.

Jeg kan også ta i bruk kulturminneloven og lov om naturvern for å sikre våre grønne utearealer. 13. februar i år fredet Riksantikvaren Frognerparken etter kulturminneloven. Frognerparken føyer seg dermed inn i rekken av et tredvetalls hage- og parkanlegg i Norge som er fredet gjennom denne loven.

Riksantikvaren foreslo i november i fjor fredning av Bygdøy kulturmiljø. Bygdøys verdi som grønn kultur- og naturhistorisk perle er udiskutabel. I tillegg arbeides det også med opprettelse av naturreservater på Bygdøy.

I Regjeringens tiltakspakke er det også avsatt betydelige ekstra «grønne penger» til opprusting av grønne lunger og parker. Stensparken en er av de parkene som har glede av dette.

Fri ferdsel

Jeg har også ansvar for friluftsloven, som ivaretar allmennhetens rett til fri ferdsel og opphold i utmark. I tillegg rår jeg også over statlige penger som kommuner kan søke til sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. Vi velger helst områder som kommer store befolkningsgrupper til gode. Det mye omtalte kjøpet av strandstrekningen på Huk er et eksempel på bruk av dette virkemiddelet.

Oslos befolkning nyter godt av disse pengene i Groruddalen. Pengene har bidratt til å sikre sammenhengende turområder langs Alnaelva. Jeg vil også nevne det store arbeidet som ble gjennomført på 90-tallet i regi av Oslo kommune og Miljøverndepartementet for å opprette Akerselva miljøpark. I forlengelsen av dette prosjektet samarbeider nå departementet med Oslo kommune med sikte på å utvikle et parkanlegg på Nedre Foss på Grünerløkka.

Still krav

Endelig vil jeg oppfordre alle til å stille konkrete krav til politikerne om å tenke kvalitet når uteområder skal utformes i både Oslo og andre byer, slik den nye plan-og bygningsloven gir oss mulighet til. Dette er krav som særlig prosjektet Framtidens byer også bør ha som del av sitt program.

Det handler om å ta klimakrisen på alvor, ta politiske grep for å få ned klimagassutslippene og møte klimaendringene.

Og en klimanøytral by vil også fremstå som en miljøvennlig by, der hensynet til grønne områder blir stadig viktigere.

Det ventes mer nedbør og større mengder enn tidligere. Dette er også en grunn til at byene har behov for flere store og små områder med en variert vegetasjon.

Vegetasjonen suger opp vann og renser luften for forurensning og støv og er i tillegg leveområde for en rekke arter. Da blir det helt feil om byene reduserer sine grønne arealer i stedet for å sikre dem. De må gjøre om store asfaltørkener til grønne lunger og parker.